Som en del av sykkelsatsingen i Telemark ble jeg med Caroline, reiselivsdirektør i Telemark og Mona, reiselivsrådgiver i Telemark fylkeskommune, på det som er kåret til en av Norges vakreste sykkelturer.
Spente og fulle av forventinger møtes vi i Rjukan sentrum. Det er tidlig mandag morgen, nesten helt vindstille og gradestokken viser allerede over 20 grader. Vi setter fra oss bilen og går målrettet mot Intersport hvor Caroline og Mona for anledning har leid sykler. Gaustatoppen rager høyt over oss. Kun noen få partier med snø igjen nå.
På Intersport blir vi møtt av Rune som hjelper oss med tilpasning av syklene. Vi tester og justerer litt før vi rasker med oss et par bikinier og en flaske myggspray. For dette blir vel definitivt dagen for et bad?
«Tyttebæret» og «blåbæret»
Med fullpakkede sykkelvesker og i upåklagelig humør tråkker vi ca. en kilometer vestover retning Krossobanen. Nordens eldste og mest originale to-tausbane, gitt i gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rjukan, så de kunne komme opp i sola vinterstid og som fremdeles er i regulær trafikk.
Jeg foreslår å sykle opp, men blir raskt nedstemt.
Det blir blåbæret som får æren av å løfte oss opp 886 moh.
Storslått utsikt
I løpet av 4-5 min har «blåbæret» fraktet oss opp til øvre stasjon, Gvepseborg.
Fra utsiktsplatået øverst på stasjonsbygningen nyter vi den storslåtte utsikten innover Gaustdalen, mot øst utover hele Vestfjordalen, Vemork og områdene for tungtvannssabotasjen. I vestlig retning Skarfoss mot Møsvatn og rett i mot troner majestetiske Gaustatoppen.
Fra Gvepseborg setter vi kursen mot Kalhovd. 30 kilometer gjennom nydelig høyfjellsnatur, forbi idylliske fiskevann og sildrende bekker skal forseres.
Tøff stigning i starten
De første to kilometerne fra Krossobanen retning Kalhovd byr på den tøffeste utfordringen. Her stiger det et par hundre høydemeter før tregrensa er nådd. Vidda åpner seg opp. Hardangervidda bader i sol og foran oss rager Gaustatoppen, som ikke helt ufortjent, av mange omtales som Norges vakreste fjell.
Caroline leder an og allerede i første bakke kvalifiserer hun til det vi kan kalle for Norges sprekeste Reiselivsdirektør, om ikke - i alle fall Telemarks sprekeste.
Latteren sitter løst og stemningen er god, så god at før vi vet ordet av det er vi allerede over den verste stigningen. Videre er strekningen småkupert, men veien er godt skiltet og vedlikeholdt.
Idylliske fjellvann og badestopp. O’lykke!
Idylliske, klare og blå fjellvann ligger som perler på en snor, og etter drøye 10 kilometer i 20 varmegrader blir fristelsen for stor. Vi parkerer syklene i veikanten, slenger oss ned i lyngen før vi sparker av oss de varme skoene og hopper uti. O’lykke!
Rekordvarme mai har ført til at fjellvannet holder en høyere temperatur enn normalt. Vi nyter en god hjemmelaget nistepakke mens vi tørker i solen og ørreten spretter.
Med lunsjen fortært ruller vi videre retning Kalhovd. Sol og vidde så lang øyet rekker. Fellesferien er fortsatt et par uker unna, likevel er vi langt fra alene. Par, barnefamilier, tøffe små tråkker seg ivrig bortover grusveiene, en hund, far og datter. Alle i ulikt tempo og mot samme mål.
Inngangsporten til Vidda
Med kun 5 kilometer igjen stiger lykkefølelsen, om mulig, ytterligere. Her venter også det enkleste partiet på turen. Fra å ha syklet mesteparten av turen i kupert terreng er det nå relativt flatt og lettsyklet inn til Kalhovd.
Bare rundt svingen nå. Den vakre Kalhovdfjorden slår imot oss. På venstre hånd, idyllisk plassert, skimter vi Kalhovd Turisthytte.
En rå naturopplevelse på to hjul i Norges største Nasjonalpark er tilbakelagt. Inne på Kalhovd ønsker Kjersti oss varmt velkomne. Vi setter oss ut på verandaen, nyter utsikten utover vidda mens vi lar inntrykkene synke inn.
Kl. 19:00 blir det servert ekte Telemarksmat.
Av Christina Frost