På tur i øredøvende stillhet

Først ser du den i horisonten. Når du legger grusveien bak deg og begynner å lange ut innover vidda, så hører du den – den øredøvende lyden av stillhet.

Hardangervidda

Men før du kommer så langt starter du med en lunsj på DNT-hytta på Kalhovd, sammen med andre forventningsfulle glade fjes fra Norge og utland. Gjennom vinduet ser du vinden blåse friskt over Kalhovdfjorden, og fra Rjukan kommer to syklister trillende de siste kilometerne av den tre mil lange sykkelveien fra øvre stasjon på KrossobanenRjukan. Du løfter sekken opp på ryggen og strammer remmene, og får noen gode tips med på veien fra vertskapet.

Gvepseborg er Krossobanens øvre stasjon( 886 m.o.h.). Herfra får et fantastisk utsikt over Rjukan og Gaustatoppen.
Gvepseborg er Krossobanens øvre stasjon( 886 m.o.h.). Herfra får et fantastisk utsikt over Rjukan og Gaustatoppen.

Syngende fugler

Når du er kommet inn til Stegaros legger du grusveien bak deg. Foran deg ligger gode stier og friskt vann i bekkene. Allerede kjenner du på at sekken kanskje er i tyngste laget, men du du glemmer det fort når du følger de rødmerkede t-ene innover i terrenget. Det tar ikke lang tid før du hører den. Stillheten. Lyden av stillhet er bekken som renner, vinden som puster og fuglene som synger i lyngen.

Allerede ved Butjønnåi vrenger du av deg sekken og legger deg ned i lyngen med kaldt og godt fjellvann i koppen. Før du går videre fyller du feltflaska, og du sjekker kartet og ser at du er på rett vei. Etter noen timer med vandring i øredøvende stillhet med et uforglemmelig utsyn, slår du opp teltet.

Sykkling på Hardangervidda
Fiske på Hardangervidda

Mektige Kvenna

Du våkner midt på natta, og stikker hodet ut av teltåpningen. Månen speiler seg i Vråsjåen, og vannet ligger helt blikk. Fornøyd trekker du deg inn og sover videre. Etter frokost krysser du brua over Sletteåi. Forbi en gammel steinhytte, som blant annet tungtvannssabotørene brukte i fasen før aksjonen mot Vemork, og videre oppover i krattet mot nye eventyr. Neste mål er Mogen turisthytte innerst i Møsvatn.

Når du nærmer deg nedstigningen mot Møsvatn, kjenner du at sekkens tyngde gnager på skuldrene. Men nå nærmer du deg. Det gir ekstra krefter. Og mest av alt gir det krefter når du oppdager den fabelaktige utsikten mot Møsvatn, Mogen, gården Argehovd der ingen skulle tro at nokon kunne bu, og mektige Kvenna som raser nedover fra vidda mot Møsvatn. Du må faktisk sette deg og ta inn synet før du starter på bakken ned gjennom skogen mot den rødmalte Mogen.

hardangervidda kalhovd stordalsbu mogen telemark vinje tinn fottur til fjells fjell fjelltur vandring fjellturisme reise natur rekreasjon helg
juni juli 2014
mogen kortreist og lokal mat
sak og foto bjørn harry schønhaug

 

Kvenna Foto: Bjørn Harry Schønhaug

Lykke i peisstua

Det er en sann glede å komme inn på en av turistforeningens hytter, kanskje spesielt på Mogen. For et par sesongen siden ble Mogen kåret til Norges beste mathytte. Vertskapet vil ikke avsløre hva du får til middag, annet enn at det blir tre retter med mat fra nærområdet.
Når fiskesuppa, lammeskanken og epledesserten er fortært, ja du hørte riktig, synker du sammen foran peisen i stua.

Når du trekker dyna opp til halsen på rom 212, sovner du nesten før hodet treffer puta. Etter verdens beste frokost tar du M/B ”Fjellvåken II” inn til Skinnarbu, en båtreise gjennom et helt spesielt og vakkert kulturlandskap. Allerede nå har du begynt å planlegge neste tur.

VEIVISER: Skiltene som viser deg hvor du er og hvor du skal gå, er uvurderlige å ha når du går på Hardangervidda. Mogen og Kalhovd er betjente turisthytter drevet av DNT Telemark, og Stordalsbu er en selvbetjent hytte som Oslo og Omegn Turistforening eier. Foto :Bjørn Harry Schønhaug

Dag Otto lærte barna å mestre Hardangervidda

Dag Otto Lauritzen forteller ivrig om første gangen datteren, Line, fikk lov å være med på skitur på Hardangervidda i forkant av påsken. Fra barna Stian og Line var 12-13 år har de nemlig fått være med far på skitur over Hardangervidda.

Sammen med fem andre fedre og tolv barn ble ideen om å gå Hardangervidda på tvers til en ti år lang tradisjon.

Dag Otto Lauritzen Foto:Mikel Gonsholt
Dag Otto Lauritzen Foto:Mikel Gonsholt

Friluftsliv i blodet

Dag Otto Lauritzen er kjent for sine prestasjoner på sykkelsete i verdenstoppen. Aller høyest henger Norges første etappeseier i Tour de France 1987 og bronsemedaljen i OL i Los Angeles i 1984. Det kanskje ikke alle vet, er at han også har friluftsliv i blodet.

– Når jeg tenker tilbake så har jeg fått naturen inn med morsmelka. Det takker jeg mamma og pappa for. Jeg er veldig glad for at de i det hele tatt tok oss med. Det er noe jeg har prøvd å videreføre til mine barn. Ikke bare friluftsopplevelsen, men det at de må pushe seg litt. De må lære å kjenne på hvordan det er å komme seg litt utenfor komfortsonen. Og så skjønne at de kan mestre det. Det er nettopp dette jeg snakker om i foredragene mine også – den mestringsfølelsen, forteller Dag Otto Lauritzen.

Påsken på Hardangervidda
Påsken på Hardangervidda

Denne mestringsfølelsen har barna fått smake på gang på gang under turene på Hardangervidda. Dag Otto kan forsikre om at det har vært lange dager på ski, hvor barn som voksne har slept slitne ben inn på turisthyttene på slutte av dagen. Likevel har det vært lite klaging, og etter en god middag er som regel barna i hundre igjen.

Og resultatet?

– De har blitt glade i naturen. Jeg håper de vil videreføre det til sine unger. Selv om de nå er rundt tretti år, sier de fortsatt «skal vi ikke ta en slik tur igjen snart, det er jo flere år siden sist». Så de har fortsatt lyst til å være med. Jeg vil si de turene har vært helt uvurderlige, uthever Dag Otto.

Av Bjørn Harry Schønhaug, Mickel Gonsholt and DNT Telemark

Aktiviteter