75 år siden Tungtvannsaksjonen på Vemork

28. februar er det 75 år siden den berømte tungtvannsaksjonen – Operasjon Gunnerside på Vemork.  Gunnerside var en av fire sabotasjeaksjoner som var med på å stoppe nazistene forsøk på å lage atombombe. 

Kraftstasjonen og hydrogenfabrikken på Vemork
Kraftstasjonen og hydrogenfabrikken på Vemork

Det hele startet...

Norge hadde vært under tysk okkupasjon siden 9. april 1940 -  Vinje og Tinn i Telemark var de siste områdene i Sør-Norge som falt på tyske hender. I Tyskland  mente forskerne at tungvann var en viktig ingrediens i produksjonen av atombombe og hydrogenfabrikken på Vemork,  eid av Norsk Hydro, kom fort i både tyskernes og de alliertes fokus.  Atombomben kunne bety tap av krigen. Dette var inntrykket de allierte vitenskapsmennene satt med mens den annen verdenskrig var under full utvikling. Selv arbeidet de intenst for å fremkalle en kjernefysisk eksplosjon etter andre prinsipper, men det var langt frem. Og tungtvannet ble bare produsert i det tyskokkuperte Norge, på Vemork ved Rjukan. Dette måtte stoppes...

Gjennom fire sabotasjeaksjoner ble nazistenes forsøk på å lage atombombe stoppet. Tungtvannsaksjonen er kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig.

Operasjon Grouse og Operasjon Freshman

Det begynte i mars 1942. En enkelt mann ble sluppet ned for å skaffe etterretninger om produksjonen av tungtvann. Den 19. oktober ble fire andre nordmenn sluppet ned i fallskjerm nær Sognadalen, vest for Rjukan. Alle var Rjukan-gutter, og godt kjent i terrenget. De skulle forberede sabotasjeaksjonen, og sendte radiomeldinger til England. «Grouse» (rype) ble gruppen kalt. «Grouse» fikk en slitsom tur frem til sitt planlagte hovedkvarter. Lenge var de uten kontakt med omverdenen inntil en ny akkumulator ble anskaffet til radiostasjonen. 

Les også historien om "Den industrielle verdensarven i Telemark"

291245_Tause_helter_halifax_bombefly_None

Men etter en måned, den 19. november 1942, kunne en britisk sabotasjegruppe sendes av sted fra England (Operasjon Freshman). To glidefly skulle frakte 34 mann fra en spesialavdeling, som så skulle angripe tungtvannsanlegget på Vemork, og ødelegge det. «Grouse» skulle forberede landingen på Skoland ved Møsvann.

Motorflyet som trakk det ene glideflyet ble knust mot et fjell på Sør-Vestlandet, og glideflyet styrtet med det. Det andre motorflyet mistet glider nr. 2 og dermed var sabotasjegruppen gått tapt. Noen ble drept ved nedstyrtingen, mens de overlevende ble drept av tyskerne.

Men «Grouse» besto. Riktignok byttet gruppen navn til «Swallow» - svale - og måtte trekke seg langt inn på den øde Hardangervidda for vinteren, men den klarte seg. Guttene levde på reinsdyr. For å skaffe seg de nødvendige næringsstoffene måtte de spise alt på dyrene, til og med innholdet i reinsdyrmagene.

Les også historien om Sam Eyde, grunderen bak Norsk Hydro

Nesten hele Gunnerside teamet samlet i London. Foto: Tronstadsamlingen/NIA
Nesten hele Gunnerside teamet samlet i London. Foto: Tronstadsamlingen/NIA
Tungtvannsaksjonen på Vemork-Operasjon Gunnerside Foto: Bjørn Harry Schønhaug
Tungtvannsaksjonen på Vemork-Operasjon Gunnerside Foto: Bjørn Harry Schønhaug

Operasjon Gunnerside

Den britiske overkommandoen var klar over at det norske bakketeamet (Grouse) fra det første sprengningsforsøket hadde overlevd, og besluttet å bygge videre på denne gruppen ved å sende inn seks nye norske fallskjermsoldater fra Norwegian Independent Company no 1. Den 16. februar 1943 landet en ny gruppe på Hardangervidda, seks unge nordmenn som var spesialtrenet for oppdraget. De landet fem mil fra målet, og kom rett opp i et forrykende uvær. Derfor tok det flere dager før den nye gruppen, «Gunnerside», kunne forenes med «Swallow».

Natt til 28. februar lå sabotørene klare i Fjøsbudalen nord for fabrikkanleggene på Vemork, og begynte den farlige og slitsomme nedstigningen. De forserte det ville juvet nedenfor fabrikken, og klippet seg gjennom porten til anlegget. Dekningspartiet gikk i stilling, og sprengningspartiet gikk frem. Sprengladningene ble lagt, og eksplosjonen ødela høykonsentrasjonsanlegget og store mengder verdifullt tungtvann. Tyskerne merket ingen ting før det hele var over. Men da var gruppen på vei opp mot fjellet igjen, langs den gamle anleggsveien under Krossobanen. Snøen lå dyp, og mørket senket seg. Det ble en strabasiøs tur, men alle kom i sikkerhet.

Igjen ble gruppen delt. Sprengningspartiet gikk fullt bevæpnet og i full uniform på ski fra Rjukan over Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen og over til Sverige. De øvrige spredte seg innover Hardangervidda. Tre tusen tyskere omringet og finkjemmet vidda, men ingen av sabotørene ble tatt. Radiostasjonen fortsatte sin kontakt med overkommandoen i London frem til krigens slutt.

Se NRK- dokumentaren om Tungtvannskjelleren

Tinnsjøaksjonen

Men anlegget ble bygd opp igjen. Det ble ansett for å være så farlig at amerikanerne bestemte seg for å bombe fabrikken. Den 16. november 1943 fløy 160 flygende festninger inn over Rjukan og bombet Vemork, kraftstasjonen og fabrikken.

Tyskerne måtte oppgi sine produksjonsplaner. Men mer enn 20 norske barn, kvinner og menn mistet livet ved angrepet.

Senere fikk sabotørene rede på at tyskerne ville frakte det halvfabrikatet av tungtvann de hadde på Rjukan til Tyskland. Fra London ble det gitt ordre om å ødelegge tungtvannstransporten på en eller annen måte.

Det svakeste punkt i transporten var ferden med jernbanefergen over Tinnsjøen. Før fergen gikk, sørget sabotørene for å plassere en tidsinnstilt ladning i baugen, og eksplosjonen inntraff da «Hydro» var kommet omtrent halvveis på sin ferd over Tinnsjøen søndag 20. februar 1944. Fergen sank i løpet av noen minutter, og de viktigste tungtvannsfatene gikk ned med den. Fire tyskere mistet livet, og fjorten norske liv gikk med. Men kampen om tungtvannet i Norge var forbi.

Jakten på tungtvannskjelleren

Hvem hadde vel trodd at vi noen gang skulle få se tungvannskjelleren igjen? En gang i fremtiden, kan du kanskje gå inn i kjelleren slik de kjente sabotørene gjorde under 2.verdenskrig.

Historien om sprengingen natt til 28.februar 1943 er vel kjent den dag i dag, men ingen har siden operasjonen, dokumentert kjelleren, som raskt ble gjenoppbygget. I 1977 bestemte Norsk Hydro seg for å sprenge fabrikken etter at produksjonen hadde stått stille i 6 år, og man har trodd alt lå i ruiner siden den gang.

Gleden var derfor stor da det ble vedtatt at kjelleren skulle forsøkes oppgravd, og i begynnelsen av oktober 2017 ble tungtvannskjelleren funnet helt intakt.

Norsk Industriarbeidermuseum
Norsk Industriarbeidermuseum

Selv om rommet var blitt forandret noe mellom 1943 og nedrivningen av fabrikken i 1977, viser sporene i betong og tegninger fra krigstidens tid det opprinnelige rommet.

Med hele 2800 kvadratmeter, er det store planer for tungtvannskjelleren. Den gamle og historiske kjelleren skal bli et museum, som forteller mer om sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig. Utgravingen er allerede godt i gang og direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum, Runar Lia, håper på at arbeide skal være ferdig i løpet av 2019.

75-års markering for Tungtvannsaksjonen

I dag, 28. februar er det 75 år siden den berømte tungtvannsaksjonen – Operasjon Gunnerside på Vemork. Norsk Industriarbeidermuseum og Telemark fylkeskommune har organisert minnemarkering for denne dagen og alle er velkommene. I den forbindelsen skal deler av tungtvannskjelleren være åpnet for besøk. Selveste HKH Kronprins Haakon og andre prominente gjester skal være med på feiringen. Se  hele programmet her.

Historie