Bryner – en verdensartikkel fra Eidsborg

Norges eldste eksportprodukt er brynestein hentet ut fra fjellet i Eidsborg, helt øverst i Telemarkskanalen. Fra vikingetid fram til 1950 ble millioner av bryner frakta ned Skiensvassdraget og ut i den store verden.

I Sverige og Danmark, England og Polen brukte de bryner fra Telemark. Nå er det funnet bryner på den andre siden av Atlanteren. Mye kan tyde på at vikingene hadde med seg brynestein på sin ferd til Vinland.

Brynesteinsbrudda i Eidsborg ligger som åpne dagbrudd. Her er råbryner lagt i la, klare til å bli transportert fra steinberget i Eidsborg ned til Lastein ved Bandak.
Brynesteinsbrudda i Eidsborg ligger som åpne dagbrudd. Her er råbryner lagt i la, klare til å bli transportert fra steinberget i Eidsborg ned til Lastein ved Bandak.

Bandak-Norsjøkanalen stod ferdig i 1892 og gjorde det lettere enn før å transportere brynene, men frakten av stein fra Dalen til Skien for videre eksport er mye eldre enn kanalen.

Les også Vrangfoss sluser- en reise i tid

Vrien transport

I tidligere tider ble steinen kjørt over isen på vinterstid eller frakta nedover vassdraget i sommerhalvåret. Steinen ble lasta om og frakta over land forbi fosser og stryk. Vannveien fra Dalen til Skien var en vrien rute. Turen ble stykket opp og krevde omlasting flere steder.

Overtro gjorde kanskje ikke transporten enklere. Ved Fjågesund mellom Kviteseidvatn og Flåvatn ligger Omfarberget, som ble kalt Ormfarberget på folkemunne. Myten forteller at her var det en drage eller en orm som holdt vakt. Våget noen seg ut på vannet her, ble de overfalt av ormen. Den kunne trekke både last og mannskap ned i hulen sin.

Et av steinbrudda ved Eidsborg slik det ser ut i våre dager. Avfallet etter arbeidet i steinberget ligger i hauger, uslehauger. Det går sti fra Vest-Telemark museum inn til steinberget.
Et av steinbrudda ved Eidsborg slik det ser ut i våre dager. Avfallet etter arbeidet i steinberget ligger i hauger, uslehauger. Det går sti fra Vest-Telemark museum inn til steinberget.

Brynestein forteller om fortida

Et bryne eller en brynestein var et viktig redskap i eldre tider. Det ble brukt til å slipe ljåen, øksa eller kniven. Brynesteinen fra Eidsborg er interessant for forskere. Utvikling av teknologi for å identifisere stein gjør at en nå kan være sikrere på hvor steinen har sitt opphav. Det gjør brynestein til en aktuell og interessant arkeologisk kilde, og internasjonale forskere har sett på eidsborgbryner i et nytt lys.

I Cambridge i England sitter James Barret og skriver om handelen i vikingetiden og middelalderen. Han bruker brynestein og hvaltenner som kildemateriale. Samlinger av brynestein i Russland er kanskje det mest spennende som han vil presentere.

Ved Universitetet i Bergen er Irene Baug i gang med sitt postdoktorprosjekt med en lignende problemstilling. På samme måte som James Barret forsker hun på materiale av brynestein som finnes på museer og universitet rundt om i Europa. Baug skal legge fram resultater av sitt arbeid i 2018. Vest-Telemark Museum har bistått i arbeidet til disse forskerne, og der gleder de seg til å se hva Barret og Baug finner ut.

Det er også gjort spennende funn i den første nederlandske bosettingen i USA (Albany) og på New Foundland. Bryner fra Eidsborg er stadfestet som en viktig handelsvare. Det er enda et bevis på norrøn kontakt med Vinland for 1000 år siden.

Stein fra steinberget i Eidsborg fikk flere bruksområder, særlig lokalt. Den ble blant annet brukt til gravsteiner, som her på kirkegården ved Eidsborg stavkyrkje. Den ble også gjennomhullet og brukt til spinnehjul, garnsøkker og vevlodd.
Stein fra steinberget i Eidsborg fikk flere bruksområder, særlig lokalt. Den ble blant annet brukt til gravsteiner, som her på kirkegården ved Eidsborg stavkyrkje. Den ble også gjennomhullet og brukt til spinnehjul, garnsøkker og vevlodd.
Et la er et lager eller opplag f.eks. av stein. Ved Dalen bryggje er det lagt opp et steinla som et minne om brynesteinstransporten som gikk herfra i hundrevis av år.
Et la er et lager eller opplag f.eks. av stein. Ved Dalen bryggje er det lagt opp et steinla som et minne om brynesteinstransporten som gikk herfra i hundrevis av år.

Brynesteinen grunnla Skien

I Skien ble det i 1970-åra funnet rester etter bygninger som var eldre enn tusen år. Arkeologene fant også brynestein. Disse brynene skulle trolig sendes videre fra Skien, for de var uten spor etter bruk.
Skien hadde gode forbindelser til Danmark og til kontinentet, og vikingene handlet med brynestein. Byen er grodd opp som en markeds- og møteplass mellom Telemark og omverdenen. Handelen med brynestein har vært viktig for den tidlige økonomien i Skien. I 1358 fikk Skien byprivilegier, og byens borgere fikk rett til å handle blant annet med brynestein.

Arbeid i bruddet i gammel tid

Arbeidet med å bryte stein i brynesteinsbrudda i Eidsborg forgikk altså fra 700 tallet og fram til utpå 1950-tallet. Å bryte hardstein var vinterarbeid. Det var mindre å gjøre på gårdene da. Dessuten var steinen lettere å bryte når det var frost. Hardstein var den steintypen som ble eksportert. Bløtsteinen, som ble brukt lokalt, kunne utvinnes uansett årstid. Tida mellom våronn og slåttonn var gjerne tidspunktet for utvinningen av denne steintypen.

Gjerløw Skaardal (1888-1969) var ansatt ved Norrøna Fabrikker som bestyrer av steinbrudda og skogen i Eidsborg. Han bodde i Eidsborg fram til 1920. Da flyttet han til Porsgrunn og reiste til Eidsborg en gang i måneden. Da Skaardal og kona var på bryllupsreise i 1920, la de turen innom steinberget i Eidsborg.
Gjerløw Skaardal (1888-1969) var ansatt ved Norrøna Fabrikker som bestyrer av steinbrudda og skogen i Eidsborg. Han bodde i Eidsborg fram til 1920. Da flyttet han til Porsgrunn og reiste til Eidsborg en gang i måneden. Da Skaardal og kona var på bryllupsreise i 1920, la de turen innom steinberget i Eidsborg.

Transport fra berget

Brynesteinen skulle fraktes ned de bratte kleivene fra Eidsborg til Lastein nede ved Bandak – omtrent der kanalbåtene legger til i våre dagen. Tidlig på 1800-tallet ble det anlagt vei her, og det ble mulig å bruke slede på strekningen.

På ett sledelass gikk det 1200-1300 bryner. Turen ned de bratte kleivene var vanskelig. Hestene brukte vintersko med brodder. Hvert lass veide om lag ett tonn. Det var vanlig å greie en og en halv tur om dagen, det vil si en full tur og opplasting til neste dag. To timer gikk til lasting, og to nye timer gikk til lossing av lasset. Brynesteinen ble gjerne kjørt på vinterstid når det var sledeføre. Hvis snøføret forsvant, måtte en bruke vogn med hjul.

Etter at Bandak-Norsjøkanalen åpnet i 1892, kunne brynestein fraktes direkte fra Dalen til Porsgrunn. Etter hvert ble DS Dyre Vaa satt inn i trafikken og kunne laste 90 tonn. Dette skipet frakta den aller siste brynesteinslasten til Norrøna fabrikker i 1952.
Etter at Bandak-Norsjøkanalen åpnet i 1892, kunne brynestein fraktes direkte fra Dalen til Porsgrunn. Etter hvert ble DS Dyre Vaa satt inn i trafikken og kunne laste 90 tonn. Dette skipet frakta den aller siste brynesteinslasten til Norrøna fabrikker i 1952.

Brynestein blir industri

I 1880-åra tok industribedriften som etter hvert ble hetende Norrøna Fabrikker over utvinningen og transporten av steinen i Eidsborg. I perioden 1897 til 1950 ble det drevet ut ca. 25 millioner bryner som ble sendt til Porsgrunn. Råbryner, slipte bryner og brente bryner ble solgt i et marked som strakte seg fra Sovjetunionen til Argentina og omfattet mange europeiske land. I utlandet ble Norrønabrynene til vanlig kalt «Lionstone» i England, «Silber-wetzstein» i Tyskland og «Pierre de Norvège» i Frankrike.

I 1950 ble sliperiet på Norrøna Fabrikker revet, og bearbeidingen av naturbrynestein tok slutt. Dermed var utvinning av bryner fra steinberget i Eidsborg historie.

Norrøna Smergel & Brynestensfabrik i Porsgrunn reklamerte med et stort utvalg av bryner.
Norrøna Smergel & Brynestensfabrik i Porsgrunn reklamerte med et stort utvalg av bryner.

Vest-Telemark museum

I museumsanlegget i Eidsborg blir historien om den unike brynesteinseksporten presentert. Brynesteinsutstillingen viser redskap og andre gjenstander som ble brukt i produksjonen av brynestein.

Vest-Telemark museum ligger i et spesielt miljø med de to opprinnelige Vindlaus-gardene tett opptil Eidsborg stavkyrkje. Anlegget i Eidsborg består av mer enn 30 hus, Eidsborg stavkyrkje og rike utstillinger med rosemaling, kniver, drikkekar, bunader og sølv i tillegg til brynesteinsutstillingen. For kanalinteresserte er det fascinerende å studere den 105 m lange vannførende modellen av Telemarkskanalen som åpnet i 2015. Her kan du leke deg inn i historien og sluse brynestein, tømmer og turistbåter fra Dalen til Skien og tilbake.

På Vest-Telemark museum kan du være skipper på en kanalbåt og føre last fra Dalen til Skien. Den 105 meter lange, vannførende modellen av Telemarkskanalen innbyr til lek og læring for store og små.
På Vest-Telemark museum kan du være skipper på en kanalbåt og føre last fra Dalen til Skien. Den 105 meter lange, vannførende modellen av Telemarkskanalen innbyr til lek og læring for store og små.

Av Nina E. Evensen og Ole Bjørn Ulsnæs

Historie