Skomvær av Porsgrunn by

Seilskuta «Skomvær»–Porsgrunns store stolthet–er bejublet, og ikke minst besunget, i mangt et lystig lag. Derfor var det ikke fritt for at Porsgrunnsfolk fikk litt klump i halsen da skipsklokka endelig klang i Porsgrunn ved åpningen av DuVerdens nye sjøfartsutstilling, våren 2016.

Gunnar og Jørgen Christian Knudsen
Gunnar og Jørgen Christian Knudsen

Faktaboks

Sjekk ut visitgrenland for tips om ferieturer i Granland.

Nyttige lenker:

Det var de to brødrene Gunnar og Jørgen Christian Knudsen, begge
kjente entreprenører og politikere, som i sin tid fikk «Skomvær» bygget. Om ambisjonen faktisk var å være først og størst er ikke godt å vite, men Knudsen-­ brødrene henvendte seg i alle fall til Randulf Hansen, en kjent skipsingeniør fra Bergen,og ba om et stort nytt skip – i stål!

Internasjonalt hadde stål begynt å erstatte jern og tre som materiale for skipsbygging på slutten av 1800-­‐tallet. Til forskjell fra støpejern, hadde stål kontrollert karboninnhold, og det var avansert teknologi på den tiden. Det gav både større styrke og lavere vekt. Nå skulle Norge bli med på den teknologiske utviklingen, og byggingen av det 257,4 fot lange stålskroget fant sted ved verftet «Laxevaags Maskin-­og Jernskibsbyggeri» i Bergen. Ferdig rigget kostet skuta den nette sum av 284 995,-­ kroner.

Skomvær Foto: DuVerden - Sjøfartsmuseum + Vitensenter
Skomvær Foto: DuVerden - Sjøfartsmuseum + Vitensenter

Det synger i vanter og stag på ny

Barken «Skomvær» var ikke bare stor og kraftig, hun var vakker. Hun hadde tre master med kraftig rigg fordelt på 26 mersseil, stagseil, forseil og gaffelseil, og var litt av et syn da hun satte alle kluter til.

Randulf Hansen var kjent for sin bruk av klipperstil bauger og myke linjer. Dette vakte stor beundring og anerkjennelse overalt, og mesterverket «Skomvær» var intet unntak. Klipperskipene er utvilsomt de vakreste seilskutene som ble bygget. Det mest iøyenfallende ved dem en skarp og strømlinjet forstavn. Høy rigg og stor seilføring over lange, slanke skrog gav uovertrufneseilegenskaper og stort potensiale for fart. Takket være Gunnar Knudsens endring var «Skomvær» noe bredere over baken enn planlagt, men hun hadde dermed plass til mer last.

For ti tusen ramsalte mil har hun pløyd

Selv om dampskip hadde begynt å dominere sjøfarten på
begynnelsen av nittenhundretallet, hadde «Skomvær» god inntjening de første tiårene av sitt liv, på grunn av sin store kapasitet og avanserte konstruksjon.

For å opprettholde lønnsom drift tok skipet de jobbene som var å få, og det ble mange lange turer. «Skomvær» fraktet forskjellige typer varer over hele verden: Korn fra Australia, kull fra England, tømmer fra Sverige, saltpeter fra Chile, cognac fra Marseille, og stykkgods fra Spania. Hun gjorde totalt 31 turer i det turbulente farvannet rundt Kapp Horn.

Det krevdes rå muskelstyrke for å operere en seilskute og de 23 unge Telemarkingene tok utfordringen.

032sA3e488DT skomvær

San Fransisco i 1893 var det ingen uniform for lettmatrosene, bortsett fra matroslua. Og pipe ser ut til å ha vært obligatorisk for alle.

matroser

Og ryggen på mangen en gast har hun bøyd

Det krevdes rå muskelstyrke fra flere mann for å operere en seilskute. «Skomvær» hadde et mannskap på 23, som alle hadde sine viktige oppgaver om bord. Den gang som nå, var det lange arbeidsøkter, men med lengre tid i land fikk sjøfolk anledning til å se verden. Buenos Aires i Argentina i 1892 var nok svært eksotisk for unge gutter fra Telemark.

Skjermbilde

På DuVerden Sjøfartsmuseum og vitensenter finner du en modell av «Skomvær» og skipsklokken som var på skuta

Når seilene spentes i storm fra sørvest

Selv om «Skomvær» var et godt og sjødyktig skip, måtte også hun en gang oppleve at alt gikk veldig galt. Den 6.juni 1908 la hun ut fra New
South Wales i Australia fullastet med kull for levering til Valparaíso i Chile.

Den lange turen over Stillehavet gikk bra, men den 3.juli rammet katastrofen. Et kraftig vindkast fikk skipet til å krenge, og lasten forskjøv seg. Resten av turen måtte de seile med en farlig slagside.
Mannskapet var tvunget til å kutte ned deler av seilene for å redde skipet. Situasjonen forverret seg ettersom vinden økte og mer av riggen brøt sammen. Det ble svært vanskelig å manøvrere.

Men, til tross for store skader, valgte de å trimme noe av lasten og fortsette reisen. Den 17. juli ble de tilbudt assistanse av det britiske dampskipet «Frankby», men takket nei. Flere uker senere, den 25.august, var «Skomvær» redusert til et vrak da hun endelig nådde Valparaíso hvor hun ble losset. Skadene krevde så store reparasjoner at de ikke ble ferdige før i slutten av januar året etter.

bilde5

Om skipper og skute har funnet sin grav

Den første kapteinen på «Skomvær» var Hans Christian Rafn, født på Læsø i Danmark. Han kom til Porsgrunn omkring 1860, var skipsfører hos Knudsen fra 1872, og var Jørgen Christian Knudsens mest betrodde skipper. Hans Christian Rafn ble på sin post, og var kaptein fram til sin død den 26. juni 1899 i New York.
Hans sønn Robert (født 1878) giftet seg i 1907 med en av Jørgen C. Knudsens døtre."

Skal Skomvær få seile på minnenes hav

I februar 1924 var det siste reis for «Skomvær». Hun ble  solgt til Stavanger Ophugnings-­kompani, og gikk sin skjebne i møte der. Kanskje ville hun vært glemt av de fleste i dag, om det ikke var for NRKs julesendinger, «Vi går om bord», der Erik Bye i 1959 komponerte en hyllest til skipet og dets mannskap.

Snart samarbeidet Bye med Redningsselskapet om en aksjon for å samle inn penger til en ny redningsskøyte. Det foregikk slik at man solgte andelsbrev for fem kroner stykket. Kjøpte man de dyre brevene til ti kroner, fikk man komme gratis om bord. Skøyta fikk navnet

«Skomvær II», etter sin forgjenger. Den gamle gudmoren, Augusta
Rafn, som nå hadde rukket å bli 90 år, fikk nok en gang æren av å døpe «Skomvær».

Så kaster vi loss til den gamle sang

Skomværsvalsen gikk sin seiersgang over landet, og ble en kjent og kjær slager i Ønskekonserten gjennom en årrekke. Den er stadig populær.

Hør skipsklokkens klang!

En av gjenstandene som DuVerden sjøfartsmuseum og vitensenter i
Porsgrunn er spesielt stolte over å kunne vise fram er den berømte skipsklokken som i sin tid tronet på selveste «Skomvær». Her kan
man også se modellbygger Thor Hansens flotte modell av skuta, komplett med rigg og alle detaljer.

Har du lyst til å se disse og kanskje få med deg andre spennende historier om sjømannslivet, ta turen til DuVerden sjøfartsmuseum. På samme sted finner du også Vitensentret som byr på mange spennende aktiviteter for store og små året rundt.

Historie