Telemarkskiens spenstige reise fra 1850 til i dag

Vi står på Gaustatoppen. Vi skal lage en film om Telemarkskiens utvikling og har med oss to landslagskjørere. Jeg ser på det proffe skiutstyret til Trym og Mathilde og kommer til å tenke på Sondre Norheim. Jo som Telemarking får jeg en viss stolthetsfølelse. Det var her i Telemark det startet. Og hvilken utvikling vi har hatt!

Klare for opptak på Gaustatoppen med landslagskjørere Trym og Mathilde.
Klare for opptak på Gaustatoppen med landslagskjørere Trym og Mathilde.

Dag 1 - Gaustatoppen

Vinden suser og snøføyka treffer oss i ansiktet og over hele kroppen. Hvordan er forholdene spør jeg filmprodusenten Morten Nordli – bør vi utsette? – Det er dramatiske forhold, det kan se spektakulært ut, la oss prøve sier han. Det kan være værhardt på Sør-Norges høyeste fjell. Vi skimter noe av den fantastiske utsikten over snødekte fjelltopper i Sør-Norge. Det var her det hele startet. Det vil si her i Telemark og i Morgedal. Vi snakker om Sondre Norheim, den første skibomsen, et «ski-ikon».

Forut for sin tid

Sondre Norheim elsket å stå på ski, og viet livet til det. Det var tungt i en tid hvor sport ikke ga mat på bordet, men Sondre lot seg ikke stoppe av det. Og det takker vi han for i dag. På 1850-tallet tok han i bruk en revolusjonerende skibinding, med feste rundt helen, og var en av de første som utformet ski med innsving, det vel si smalere midt-seksjon. Vi spør Tarjei Gjelstad – ordfører, skimaker, Telemarkskjører og tidligere leder for Norsk Skieventyr i Morgedal, om Sondre Norheim.

– Sondre var elsket av alle unger og ungdom i bygda. Han var suveren på ski. Da det første nasjonale mesterskapet ble holdt i Christiania (Oslo) i 1868 ble Sondre invitert til å delta i en alder av nesten 43 år. Sondre tok på seg skiene og gikk inn til Oslo, vant selvsagt mesterskapet blant 50 deltakere og gikk tilbake til Morgedal. Sondre hadde det beste utstyret og var også den dyktigste skiløperen. Skiutstyret fikk oppmerksomhet og de som deltok i mesterskapet ble inspirert av Sondres utstyr og tok med seg ideene hjem til sine områder, sier Tarjei.

Sondre elsket å stå på ski og ofte lekte han med unger og ungdom i bygda.

sondre3

Sondre tok i bruk en revolusjonerende skibinding, med feste rundt helen og ski med innsving -  dette satt evige spor for skisporten

morgedal-12-of-112

Renessansen 130 år etter Sondre Norheim

På 1980-tallet ble Telemarkski introdusert på nytt. Skiene var nå ganske rette og hadde binding med feste kun foran. Ikke slik Sondre Norheim mente konstruksjonen burde være. Da Telemarkski kom på siste halvdel av 80-tallet og sporten Telemarkskjøring ble startet var det satt som krav at skiene skulle ha begrenset tykkelse og innsving. Skiene skulle ha stålkanter, maks bredde var 73 millimeter og 54 millimeter på midten. Alle produsentene laget ski etter disse kravene.

Baklengs salto på tynne planker

Jeg husker et påskeshow i Rauland på 90-tallet hvor jeg så Einar Lofthus dro baklengs salto på et kjempehopp, etterfulgt av et perfekt Telemarksnedslag. Snakk om å gutse! Vi spør skiveteranen hvordan han opplevde den tida.

– Det var jo glansdagene det. Det var faktisk mye mer moro med det gamle utstyret etter min mening. Utviklingen har gått fremover teknisk sett men ikke i forhold til estetikk og sjarme. Du var mer tro mot stilen. Utstyret før var mykere skinnstøvler som ikke hadde så mye støtte og mindre stabile ski. Du måtte gå dypere ned når du svingte og måtte bruke musklene mer. Du kan si at personen på skia var viktigere enn utstyret, smiler Einar Lofthus.

Skiveteran Einar Lofthus foran samlingen sin av Telemarkski opp gjennom tiden.
Skiveteran Einar Lofthus foran samlingen sin av Telemarkski opp gjennom tiden.

Det nyeste telemarkskiutstyret er ikke langt fra alpinskiutstyr. Selve skiene er like alpinski og støvlene er også svært like med unntak av at helen er løs. Det gjelder å ligge på skjæret som man sier. Skiene svinger av seg selv da. Lofthus innrømmer at han også har moderne Telemarkski og støvler.

– Jeg begynner å bli gammel og det er jo tungt for lårene med de gamle skiene, så det nye utstyret har også sine fordeler da. Men jeg har fortsatt det gamle utstyret og bruker det innimellom, ler Lofthus.

Foto på vei til dagens shoot på Gaustatoppen. Vi tok Gaustabanen opp.

På vei til filmshoot på Gaustatoppen. Vi tok Gaustabanen opp.

Snørikt, moro og lek – grunnlag for skiutvikling

Telemark har fostret to «ski-ikoner» og mange dyktige skikjørere opp gjennom tiden. Vi tenker selvsagt på Sondre Norheim og Terje Håkonsen. Vi spør Lofthus om hvorfor han tror skiregionen i Vinje, Kviteseid og øvre Telemark har vært så fremtredende i å utvikle skisporten.

– Vel, alt ligger til rette for skisport her. Det er et snørikt område, og så har det tradisjonelt sett vært mye lek og moro på ski her. Pioneren Sondre Norheim var kanskje den første skibomsen. Fokus på skilek har alltid vært her. Jeg husker når jeg var liten og vi kom hjem fra skolen, var det rett ut på ski. Og vi holdt på til det ble mørkt. Vi lekte da på langrennsski og lærte teknikk av hverandre. Du så skispor og hopp på alle jorder rundt omkring. Mye av dette har blitt borte nå. Før hadde vi ikke idrettshaller, forteller han.

Lofthus startet med snowboardkjøring sammen med Terje Håkonsen og er fortsatt aktiv på ski.
Lofthus startet med snowboardkjøring sammen med Terje Håkonsen og er fortsatt aktiv på ski.

Vi spør Lofthus om hvorfor han startet med Telemarkskjøring.

– Det var jo snowboard jeg startet med mens søsknene mine var tidlig i gang med Telemarksski på siste halvdel av 80-tallet. Vi hadde det gøy med all type skikjøring vi. Og vi var ikke så opptatt av konkurranser men å lære av hverandre og å utvikle oss på ski. Jeg var en av de første som fikk snowboard og hadde kjørt et par år før Terje Håkonsen fikk sitt brett. Vi kjørte mye sammen på den tiden og utviklet nye triks. Han lærte nok litt av meg da helt i begynnelsen, det er litt moro å tenke på. På begynnelsen av 90-tallet ble jeg også bitt av Telemarkskikjøringen. Det var spennende å være med og teste ut skikjøringen slik den ble introdusert av pioneren Sondre. I dag kjører jeg litt av alt; snowboard, Telemark og alpint. Det viktigste er vel som Sondre ville ha sagt det; gå ut å ha det gøy i bakene, sier Einar Lofthus.

Off piste på moderne ski

Filmprodusenten Morten Nordli, selv gammel Telemarkskjører, konkluder raskt med at i dag blir det ikke dronefilming. Han instruerer landslagskjørerne til å posere foran den flotte utsikten mellom hvert vindkast og snøføyke. Så setter de utfor skrenten i blandede snøforhold; litt skare og litt løssnø og noen kuler å hoppe på, gjennom nedfarten. Vi ser at moderne utstyr med bred ski tilpasset off-piste kommer til sin rett. Trym og Mathilde tar Telemarkssvinger nedover i imponerende tempo. Vi kommer et stykke ned fra toppen og ser en flott renne. Her er det supert å hoppe.

Hva med en salto spør jeg Trym. Ja hvorfor ikke svarer Trym og suser ned mot hoppet. Han gutser til på første forsøk, roterer for mye og lander på hodet i et snøinferno. Vi iler til og spør hvordan det går. Det viste seg at Trym hadde skadet skulderen ordentlig. Selv de beste går på tryne en gang i blant.

– For å bli god må du prøve og feile – ikke vær redd for å få litt juling, kommenterer Trym i beste Sondre-ånd.

Dag 2

Strålende vær. – Fantastisk, i dag blir det dronefilming! ivrer Morten. Det slår meg hvor utrolig vakkert Telemarksfjellene er, når vi står og ser ut fra Gaustatoppen. I dag blir det flotte skibilder. Blir ikke lei av å stå på ski her nei.

Faktaboks

Visste du forresten at slalom er et gammelt ord fra Telemark? De første skiløperne i Morgedal brukte betegnelsen slalåm om en løype eller et spor (låm) i en slak bakke eller skråning (sla).

Sjekk ut disse artiklene og lær mer om Sondre Norheim og Morgedal-skisportens vugge:

Besøk Morgedal og stikk innom skimuseet:

Ta vandreturen til Sondre Norheims stue:

Historie