Høyt oppe på haugen over Ulefoss-samfunnet, troner det hvite smykket Ulefos Hovedgaard. Et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark.
Med god sikt over Telemarkskanalen ligger praktbygget. En skulle tro at man var havnet i England eller Italia når man kjører oppover den bratte Statsråd Niels Aalls vei fra slusa på Ulefoss.
Viktigste empirebygg
Helt siden 1807 har Ulefos Hovedgaard vist oss intet mindre enn et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark. Riksantikvaren har for lengst slått fast at hovedgården er det viktigste empirebygget i Norge, og med rette kan vi si det er den eneste palladianske villaen.
Les også "Rikt kultur landskap langs Telemarkskanalen" og få med deg flere skatter langs kanalen
Reisetips
- Utstillinger/omvisninger på Ulefos Hovedgaard
- Åpningstider og priser
- Matine -klassisk konsert 6.juli
- Les mer om Telemark Museum
Sjekk ut disse lenkene for flere tips:
- Se flere attraksjoner og aktiviteter i Bø og Midt-Telemark
- Overnatting i Midt-Telemark
- Kanalcruise på Telemarkskanalen Ulefoss-Lunde
Få mer inspirasjon og reisetips se: www.visittelemark.no
Byggherren
Byggherren Niels Aall var en typisk representant for sin tid, en del av «slekten fra 1814», slekten som bygde samfunnet vi nå nyter godt av.
Niels Aall var på Eidsvoll i 1814, ikke som folkevalgt, men som Norges første Toll- og handelsminister. Niels Aall bidro med mat under barkebrødstiden, han var med under opprettelsen av Norges bank og han signerte fredsavtalen «Mossekonvensjonen» som stoppet krigen mot svenskene i august 1814.
Realisert med trelastpenger
Pengene til å reise den vakre bygningen, kom fra familien Aalls handelshus i Porsgrunn. I tre generasjoner hadde de bygget seg til full kontroll på markedet for trelasteksport. De eide store skogområder, sagbruk som skar tømmeret fra skogene til trelast, og skip som eksporterte trelasten til det europeiske markedet. Det store sagbruket på Ulefoss var også familien Aalls, og da Niels arvet sagbruket i 1798, gikk han raskt i gang med planene om en sommer- og representasjonsbolig.
Kostet 171 millioner
Den palladianske villaen ble grundig planlagt og gjennomført. Da bygget sto ferdig i 1807, haddet det kostet 33.000 riksdaler. 200 år etter tilsvarte det 171 millioner kroner. Det klassiske bygget understreket både rikdom og sosial tilhørighet; avstanden til vanlige folk i bygda var stor.
Antikt og unikt
Ulefos Hovedgaard er helt unik i Norge, det finnes ikke noe annet bygg som ligner. Det lar seg klassifisere som empire eller klassisisme, den arkitektoniske stilen som oppsto etter at man hadde gravd frem antikkens kultur etter år i glemselen. Det er lett å se søylene, symmetrien og kuppelen.
Arkitekt ukjent
Hvem som egentlig bidro med hva da Ulefos Hovedgaard ble bygget, har forblitt noe av en hemmelighet. Vi vet at Jørgen Henrik Rawert laget de endelige byggtegningene, men antagelig lå utviklingen av det arkitektoniske konseptet hos Christian Collett. De to var begge blant de første norske arkitektene. Også byggherre Niels Aall bidro til utformingen gjennom plasseringen av gården, og en tydelig bestilling av en «bygning i antikk smak».
Herskapelig museum
Ulefos Hovedgaard har nå vært museum i over 30 år, også da Karen Aall (1911-2007) fremdeles bodde her. Hovedgården fremstår i stor grad slik den gjorde da familien Aall bodde her, men det er historien om Niels Aall som fortelles. Du kan også få en herskapelig parkvandring utendørs, der vi forteller historien om hvordan hagen en gang var i starten av 1800, litt om arkitektur og tanken bak dette flotte anlegget Ulefos Hovedgaard.
Ulefos Hovedgaard er åpent tirsdag til søndag frem til 1. september og du kan bli med på omvisning hver hele time. Ta turen innom da vel!
Av Christine Hermansen/Kristin Berge, Telemark Museum