Vintereventyr ved foten av Gaustatoppen

Det nærmer seg slutten på et uforglemmelig vintereventyr i Telemark. Min siste tur som Den Moderne Askeladden går til Rjukan og vakre Gaustatoppen!

Det er helgen før påske, noe som definitivt merkes på toget. Folk har tatt tidlig ferie, og med skiene under armene skuer de etter noen ledige seter. Eimen av nytrakta kaffe og påskeegg som er åpnet før tida setter seg i nesebora mine. Påskemodusen på R11-toget retning Skien er satt!

Jeg går inn i min siste helg som Den Moderne Askeladden. Siste helg for å oppleve vinter-Telemark på sitt beste. SsangYoung-en som venter på Karianne og meg i Skien skal denne gangen ta oss med til Rjukan og  Gaustablikk. Skistedet ligger kun 2,5 timer unna Oslo (perfekt helgedestinasjon med andre ord!) og rager 960 MOH.

Gaustablikk - mer enn bare et øyeblikk

Vi ankommer hotellet rundt 23.00, og det er foreløpig få mennesker å se. Morgenen etter derimot, dukker de grytidlig opp, en etter en. Tyskere, engelskmenn, dansker og svensker. Barnefamilier, vennepar og kjærester. Ja, her finner du alle slags turister. Og det før mange har gnidd bort nattens øyerusk! Selv startet jeg dagen med en svømmetur i hotellets innendørs svømmebasseng! Perfekt etter lange dager i bakken, eller som en deilig start på en lørdagsmorgen før hotellfrokosten inntas!

Etter en solid frokost bar det avgårde til Gaustablikk skisenter.
Bakken skulle testes, men før den tid hadde vi blitt invitert med for å lage ekte, italiensk pizza! På Sport'n Skikafé serverer de nemlig hjemmelaget pizza til den store gullmedaljen, og Karianne og jeg fikk lov til å leke pizzabakere på morgenkvisten! Til tross for enorme mengder frokost, hadde vi jaggu meg plass til et par pizzastykker også.. Og resten? De delte vi ut til barna i barnebakken!

Etter frokost nr to var det på tide å røre på kroppene våre. Vi hadde hørt mye om «Gaustakongen» og vi var spente på hva som ventet oss da vi fikk beskjed om at Gaustakongen skulle ta oss med i bakken denne lørdagen før påske…

Gaustakongen

Gaustakongen bor på Gaustablikk i Kongeslottet sitt, og ELSKER å dele ut klemmer til både barn og voksne! Dessuten er han en kløpper på ski, noe vi erfarte da Karianne og jeg ble utfordret til en skikonkurranse. Kongen vant med glans, men han vant også våre hjerter. Bedre klemmer skal du lete lenge etter!

Et par turer senere begynte magen å rumle igjen. Godt å vite at den tyske kokken på skisenteret er en mester til å diske opp god mat.
Grillkos ute med Gaustatoppen i bakgrunnen var den perfekte avslutning på formiddagen. Men dagen stoppet ikke her. Langrennsløypene måtte selvsagt testes, og vi fikk både skikurs og guidet tur i en av de mange langrennsløypene her på Gaustablikk. Trønderen Lars Petter lærte oss skøyting, padling og Klæbo-rykket!

Toppen over alle topper

Så gjensto Telemarks høyeste fjell. Majestetiske Gaustatoppen som rager 1883 MOH. Helt siden jeg startet eventyret mitt i Telemark før sommeren, har Gaustatoppen stått på ønskelista. Ja, helt siden jeg møtte på friluftsentusiasten Jon Ingebretsen som har rundet Gaustatoppen over 1250 ganger.

Som liten fikk Jon alltid høre at man aldri skal gå ærendsløs i naturen. Ja, man skal alltid være på jakt etter noe. Dette er også et spørsmål han stiller alle de han går tur med.

Da han stilte meg dette spørsmålet på mitt forrige eventyr i Telemark, fortalte jeg han at mitt «oppdrag» i naturen, var å vise andre hvor vakkert det er her i Telemark. Gjennom bilder, filmer og artikler ville jeg formidle den gleden jeg fant da jeg trasket rundt i naturen.

Jon sitt ærend derimot:
"Vi går det viktigste ærendet nå, Stine. Ærendet for folkehelsa."

En bedre svar hadde jeg knapt hørt. Og nå var det min tur til å gå ett ærend jeg kom til å huske for alltid. Det var min tur til å besøke fjellet som blir omtalt som Norges vakreste fjell!

Solnedgang fra Gaustatoppen

Med Gaustabanen til toppen av  Gaustatoppen

En 15 minutters kjøretur fra Gaustablikk skisenter finner man Gaustabanen. En fløybane som tar deg til Gaustatoppen på snaue 15 minutter (Her finner du priser og åpningstider).

En hyggelig konduktør tar imot oss og forklarer prinsippet. Først kjører vi en minitrikk som tar oss 850 meter inn i fjellet. Deretter bytter vi til en kabelbane der vognene går på skinner oppover. Banen er 1145 meter lang og har en stigning på hele 40 grader. Turen i seg selv er litt av en opplevelse, og enda mer oppsiktsvekkende er den smale trappa ved siden av banen som er plassert der av sikkerhetsmessige årsaker. Hele 3500 trinn fra bunn til topp passer ikke for alle og enhver, men et par ivrige sjeler har testa trappa! Og rekorden? Ja, den er på usle 27 minutter og 42 sekunder! ( Merk.
Thomas og Harald fra Senkveld brukte 4 timer opp da de testet den i forbindelse med Camp Senkveld…)

 

I det vi tror vi nærmer oss toppen, blir vi fortalt at det finnes enda en heis. En heis som tar oss helt til toppen. Den er kjent under navnet Kongeheisen og er ikke åpen for publikum. Heisen ble bygd på 70-tallet for at Kong Olav skulle komme seg raskt til toppen da han var på besøk her. Og Karianne og jeg var så heldige at vi fikk prøvekjøre den! Synet som møtte oss på toppen var ubeskrivelig. Der enkelte mennesker blir rørt til tårer av musikk, bryllup og fine tekster, tyr jeg selv til tårene når jeg befinner meg på fjelltopper.

Det er noe så vakkert, rått og majestetisk ved Norges fjelltopper som gjør at jeg ikke klarer å holde tårene tilbake. Så der sto jeg altså.
Og gråt på et av Norges flotteste fjell. Vakre Gaustatoppen. Og som om ikke det var en unik opplevelse i seg selv, vi skulle tilbringe natta på DNT-hytta her oppe!

Gaustatoppen Turisthytte

Den hjemmekoselige steinhytta som ligger 1830 MOH har 11 sengeplasser til rådighet, og har du ikke overnattet her før, sett det opp på bucketlista di NÅ! Det er sjelden jeg blir helt målløs, men det å våkne til en brennende himmel på et av Norges vakreste fjell. DET gjorde meg fullstendig stum av begeistring. Sjelden har jeg vært på et sted som har gitt meg så mye ro i sjela. Slike øyeblikk krever faktisk flere adjektiv enn det det norske språk har å by på..

Med en god grøtfrokost innabords var det på tide å spenne på ski og brett for å suse ned fjellet. Til tross for min store skrekk for å stå ned bratte bakker var Torgeir, vår skiguide for dagen, en reddende engel! Og en tålmodig en, etter mine mange knall og fall! ( Og takk gud for at jeg er god på å ploge!) Torgeir kan dessuten det meste som er å vite om nedfarter fra Gaustatoppen, så kjører du med Torgeir, ja da kan du være sikker på at du er trygg! Men husk å ta på deg varme klær! Gaustatoppen byr nemlig på 175 dager i året med «stiv kuling».

Vel nede ved parkeringsplassen kom vi på at kalenderen viste Den Store Vaffeldagen (25.mars) og DET kunne ikke gå upåaktet hen! Vi tok så banen opp igjen der vaffeleimen kilte i nesebora mine i det vi gikk av banen. Vaffelsøndag på Gaustatoppen i solskinn en marsdag var ikke feil gitt! Her møtte vi også på to svenske karer som hadde tatt turen for å oppleve Gaustatoppen på en vakker vinterdag.

Norsk Industriarbeidermuseum

Dagen var ikke omme ende. For en knapp halvtime unna Gaustatoppen, i Rjukan by ligger Norsk Industriarbeidermuseum. Mange har kanskje sett «Kampen om tungtvannet» som gikk på NRK for en tid tilbake? Serien tar for seg det som skjedde rundt den heroiske tungtvannsaksjonen mot Norsk Hydros fabrikk på Vemork under andre verdenskrig.

Og her på Vemork får du dessuten oppleve hvordan det var å jobbe på fabrikken på 1900-tallet. Da kraftverket ble satt i drift i 1911 var det et av verdens største kraftverk og arbeiderne her måtte tåle mye.
Dette var tiden før ordet HMS var kjent på norske arbeidsplasser så jobba du her over en lengre periode, ja da måtte du nesten regne med å bli døv på grunn av det kraftige og konstante støyet. Men nettopp på grunn av slike arbeidsforhold, har vi fått HMS-reguleringer på jobb.

 

Museet arrangerer mange spennende aktiviteter og konkurranser for barn, der de kan lære mer om tungtvannsproduksjonen. Noe Karianne og jeg selvsagt testa! Karianne stakk av med seieren og fikk derfor sprenge en atombombe (sprekke en ballong!). Her lærer man dessuten om historien bak industrieventyret samt krigshistorien fra andre verdenskrig.

Utstillingen «I seng med fienden» tar for seg Norske Hydros økonomiske samarbeid med tyskerne og den forteller også den groteske historien om jentene som forelsket seg i tyske soldater. Etter at krigen var ferdig kom den grusomme straffen tross for null lovbrudd. Jentene ble jaget gjennom gatene og skamklipt. Ja, du mistet til og med statsborgerskapet ditt om du så kun smilte til en tysk soldat.

Karianne sa det så fint etter at vi forlot Vemork:
- Jeg er glad for at vi lever i et samfunn og i en tid der vi kan elske hvem vi vil.

 

Vemodig satte vi oss i bilen og kjørte mot Skien. Vintereventyret mitt i Telemark gikk mot veis ende. Det var rart å tenke på at nå var det over.

For et par dager siden postet jeg et bilde fra på Instagram med teksten:

«Er det innafor å forelske seg i et fjell?» Jeg befant meg på Gaustatoppen.

Nå spør jeg: Er det innafor å forelske seg i et fylke?

Telemarkseventyret har ikke bare vært en reise for meg. Turene hit har betydd så mye mer. Så mange gode minner, mennesker og turopplevelser. Og det beste? Jeg har god grunn til å dra tilbake for å hilse på alle de fine folka jeg har møtt på min vei!

Jeg fant jeg fant….lykke i Telemark!

Hilsen

Stine Hartmann