Det perfekte bildet

Store kontraster fra forblåst Jærkyst til Tokke. I fjellsidene her pulserer naturen langt inni beinmargen på den 58 år gamle Rogalendingen. At denne medfødte lidenskapen skulle føre til travel arbeidsplass oppi ei fjellside i Skafså, synes Jostein Hellevik er helt ”naturlig”

Naturentusiasten Jostein Hellevik
Naturentusiasten Jostein Hellevik

Tokke og Telemark til hele verden!

Jeg holder pusten! Drona til Natoinal Geographic er 800 meter ute og styres mot en 50 meters issvull som henger i fritt fall utfor klippene. Med 40 cm margin styres den inn under baksiden av issvullen og flyr sakte gjennom det frosne kunstverket som begynner svakt å gulne av morgenlyset. Med finslipt presisjon flyr den kloss inntil den vinterkalde brattveggen med hvite snølinjer i de gråkalde fjellrynkene. Videre går droneferden rett opp over høyfjellet og får dagens første snev av ei glødende vintersol rett i linsa.

Mannen bak spakene er den samme som filmet de legendariske opptakene av snøleoparder i Himalaya. Vi smiler og puster lettet ut, øyeblikket er fanget!

En strabasiøs klatretur i mørket, en som begynte når andre går og legger seg, basert på kjennskap til fjellet – plassering og tidspunkt ga topp resultat som etter kalkulert beregning skal ut til 2 milliarder seere de neste 4 år. Dette er faktisk jobben min. Jeg er en tilrettelegger!

Foto: Jostein Hellevik

Vintereventyr

Snøen laver ned og forvandler bygda til et hvitt kunstverk mens bitende kuldegrader glefser. Perfekte forhold! I går kveld ble jeg ferdig med et oppsett i ei bratt fjellside kl 23.00. Svetteblaut med is skjegg etter snøvassing kom jeg omsider hjem, sovnet på sofaen og følte jeg bråvåknet sekunder etterpå til ei illsint vekkerklokke med viserne på 03.30. Staselig frokost fylt med lokal mat serveres 04.00. Våre utenlandske gjester står opp til en vedfyrt varm stue med stearinlys på hjemmelaget spisebord og smiler bredt. We love Norway!

Hva som egentlig skjedde for et lite tiår siden var helt tilfeldig. Et bilde, egentlig. Et fiskeørnbilde i ei fjellside nedi Bandak utløste en naturinteresse for området som jeg knapt trodde var mulig. Raskt skjønte jeg at det var mange naturfotografer i Norge, og at de var i besittelse av brennhet lidenskap for foto med fellesnevner i komprimert fritid og klar for å betale for dekket bord. Resten er egentlig bare en rosenrød historie med en liten eim av svette rundt seg.

"Lidenskapen er jo minst halve livet."

öJostein scooter 1

Tokkenaturen er i særklasse

Foto: Jostein Hellevik

Alene og ganske gal

Jeg var alene med min naturbesettelse i familien. Midt i matpausen påskeaften, pekte min autoritære onkel med skistaven opp mot ei fjellside og sa belærende ”de sporene der, vitner om ren galskap, ingen med vettet i behold, går på ski der” Min bror kikket på meg å smilte svakt, var det der du var i går?

Min onkel hadde rett. Året etter ble jeg gravd frem under et ras, fremdeles i live etter lang tid under tunge snømasser. En liten luftlomme under en brattskrent reddet meg. Jeg husker lettelsen da jeg hørte min mors avdempende panikkskrik etter den lange ensomme stillheten.

Det hjalp ingenting. Til og med den dag i dag, er jeg livredd meg selv fordi lidenskapen for natur overgår fremdeles fornuften og forsiktighetsreglene. Men lidenskapen er jo minst halve livet etter min mening. Det må jo være en flamme et sted, for å beholde lunk i varmen liksom.

Rastløs og litt potetaktig

Min yrkeskarriere har vært merkelig, som en kronglete sti med rare veivalg en ikke kunne spådd på forhånd. Jeg har tidvis levd av havet, på havet og nedi dypet. Jeg har dinglet i stropper høyt oppi tynnlufta og pustet tilført luft langt under jorda i trange rør.

Månedsvis alene på fjellet både vinterstid og høst i en salig jobblapskaus, ga meg en livstilværelse jeg stortrivdes med. Fra fjellblåste nakne fjell, sto jeg plutselig midt i storbyen med en skinnende stresskoffert i hånda, mørkeblått lærslips og mobiltelefon med brunt hylser i lomma til 42.000, den gang.

Med ødelagt hørsel fra industrien og dårlig telefonlinje diskuterte jeg med Arne Brimi fra Lom, og det i seg selv, er litt av en utfordring! Jeg har vært med Bjørn Dhælie og laget TV og har selv produsert 3 filmer, forskjellige reklameinnslag og musikkvideoer. Plutselig satt jeg i godstolen til Toralf Maurstad og nøt utsikten gjennom glasspeis utover Holmenkollen.

Foto: Jostein Hellevik
Foto: Jostein Hellevik

Mine varierte jobbvalg førte meg til bords med de aller rikeste i Norge, og ble formanet, ”nå må du ikke be om krydder til maten Jostein, det er bannlyst”! Samt hurtig opplæring i vindrikking med påfølgende personstirring som seg hør og bør.

Alltid har jeg blitt overmannet av en uimotståelig nysgjerrighet til å prøve noe nytt. Noe som i fjor førte til at boka ”Pjusken, sveve høyt leve fritt” ble sluppet på vårparten. Tokkenaturen og dens mange utfordringen sett gjennom en kongeørns øyne ble tatt imot med rause rosord fra et bredt publikum, og jeg følte vi skrev den sammen, Pjusken og meg.

Med liv og lyst har jeg i alle år balansert på en ganske spennende knivegg mellom suksess og total fiasko, med livskvaliteten som innsats.

Naturlige hensikter

Jobben min består i å selge – begeistre – formidle - overbevise om Tokkes unike muligheter. Når den jobben er gjort, gjør resten seg selv i vår digitale tid. Telemark og Tokke klinger høyt og gir gjenklang langt utenfor våre landegrenser.  Tokkeørnene er nå verdenskjente, og en flyvende naturresurs som gir uante positive ringvirkninger som vi alle kan være litt stolte av.

Høyfjellet koker!

Vi er på vei oppover, når fjellvettsreglene skriker mot oss, ”kom dere ned – snu - søk ly eller grav dere ned raskt” Vi hører knapt motorduren av skuteren som blir stoppet 900 m.o.h og sikten er bortimot null.

Med kroppene som Wirkola vendt mot vinden beveger vi oss sakte i snøføyka, godt forankret i bakken med tungt filmutstyr. Vi oppsøker 3 forskjellige steder vi plukket ut på forhånd – gjør opptakene og kommer oss timer senere til GPS punktet, og finner med lettelse vindblåst skuter. En går foran for å sikre kjøretøyet, jeg kjører og plutselig er vi nede igjen, piss blaut av svette begge to. Well done!

 Tokkenaturen er i særklasse

I løpet av 10 regnfulle høstdager hadde vi over 60 gjestedøgn og fotografer fra alle verdenshjørner kommer til Tokke for å forevige all verdens forskjellige naturlige høydepunkter. De store proffe naturformilderne har vært her flere ganger og vender tilbake igjen, det er godt tegn. Naturen i Telemark har en dramatisk og eventyraktig skjønnhet som gjør deg snikende avhengig til gjensyn, om og om igjen.

Se NRK-videoen om gaupebesøk

Foto: Jostein Hellevik

Fotograferer selv

Det er natt og jeg ror tyst med en liten vinklunk i baugen. Kler meg naken, glir nedi vannet som snurper meg til halsen. 1 cm over vannflaten festes eksklusivt kamera til langbent stativ – fokuspunkt måles til 2 meter og en flytende fisk blir festet på hemmelig vis med hodet vendt skrått høyre for å fremprovosere rette angrepsvinkel fra fiskeørna.

Naturfoto er forresten aldri vanntett og alt kan skje.. 1 time senere sitter jeg i tørre klær flere hundre meter unna med fjernkontroll i hånden og venter tålmodig på det magiske øyeblikket. Kanskje lar den seg lokke..

Natur