Ravnejuv-en luftig turistattraksjon siden 1800-tallet

Ravnejuv var i sin tid en attraksjon som skapte stor oppmerksom-het blant både nordmenn og europeere. Faktisk var tilstrømningen av nysgjerrige turister så stor at det ble satt opp et hotell på stedet.

Ravnejuv
Kjelde:Universitetsbiblioteket i Bergen Foto:Knud Knudsen
Ravnejuv Kjelde:Universitetsbiblioteket i Bergen Foto:Knud Knudsen

Ravnejuv er fremdeles en attraksjon som bokstavelig talt kan ta pusten fra de som opplever den. Et bratt stup på 350 meter ned i Tokkeåi gjør at det kribler godt i magen dersom en er utpå kanten og ser ned.

Kjent i Europa

Dette naturens under skapte stor blest på 1800-talet. Allerede i 1856 er stedet omtalt av Frederick Metcalfe fra universitetet i Oxford i England. Ravnejuv var også omtalt i diverse reisehåndbøker. På denne tiden var Lastein Hotel i drift på Dalen, og turistene som kom ditt ble gjerne tatt med på utflukt til Ravnejuv.

Gjestene ble transportert med hest og kjerre opp til Eidsborg og videre de rundt fire kilometerne inn til Ravnejuv. For de som bodde på Gøytil og Omdalsgårdene var dette den eneste vegen til Eidsborg. Vegen gikk også videre fra Omdal til Nesland i Vinje.

Senere ble Bandak Hotell åpnet på 1880-talet, mens Dalen Hotell åpnet dørene noen år seinere, i 1894. Det ga enda større turisttrafikk i området.

Prominente gjester kom for å besøket Ravnejuv og det fantastiske naturfenomenet

BildeTilhøyrandeDalenHotel

I dag finnes det en infopaviljongen på Ravnejuv hvor du kan lese historien i korte trekk

I dag finns det ein infopaviljong på Ravnejuv der du kan lesa historia i korte trekk. Foto: Kristi Skålid
I dag finns det ein infopaviljong på Ravnejuv der du kan lesa historia i korte trekk. Foto: Kristi Skålid

Kongelig besøk

Det var etter hvert mange prominente som tok turen til Dalen og Ravnejuv. I 1878 tok den franske keiserprinsen Napoleon IV og den svenske kronprinsen Gustav seg en tur i Telemark, eller Bratsberg amt som det het fram til 1918. De red til Ravnejuv.

Det blir sagt om Napoleon at han var en typisk Bonaparte, spinkel, blek, med mørkt hår og krum nese.

I forbindelse med besøket hadde det blitt satt opp en paviljong tett ved stupet. Det var bygdefolket som hadde tatt initiativet, og Halvor Skaret fra Omdalsgrendi var mannen som bygde den. Kostnadene var det hotellvert Olav Å. Sandok på Nesland i Vinje som tok seg av.

IMG_2180

350 meter høyt stup med oppdrift! Naturfenomen ved fylkesveien fra Dalen til Vinje – et 350 med høyt stup mot Tokkeåi.

Løste floka

Historien forteller også at det skulle settes opp et par flaggstenger på stedet. Men selve flaggheisinga gikk ikke helt uten problem.

En liten stund før de kongelige gjestene skulle komme til Ravnejuv ble det bestemt at en skulle prøveheise flaggene for å se at alt virket som det skulle. Det første flagget gikk greitt, men det andre hang seg fast halvvegs. For å løse floka tok Halvor Skaret affære og klatret opp i flaggstanga som svaia utover selve stupet. Han fiksa biffen så alt var klappet og klart til de kongelige kom.

I 1879 kom det nok en kongelig til Bratsberg amt og Dalen. Kong Oscar II hadde tatt turen og han skal også ha vært til Ravnejuv.

Paviljongen som ble satt opp i 1878 var i bruk et godt stykke ut på 1900-talet. Den ble brukt som danseplass og samlingssted.

I 1878 ble det satt opp en paviljong for det kongelig besøket.
Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseim (Utsnitt)
I 1878 ble det satt opp en paviljong for det kongelig besøket. Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseim (Utsnitt)

Sommerhotell

Den store turiststrømmen til Ravnejuv fikk Olav L. Omdal til å tenke på å sette opp et hotell på stedet. Tanken ble realisert, og i år 1900 kom hotellet på plass. Turisttrafikken gikk for seg om sommeren, og hotellet var derfor bare sesongåpent.

Men det var tydeligvis ikke særlig god butikk å drive hotellet. Det kan godt være at turiststrømmen ikke var like stor som på siste del av 1800-talet. Men det er også grunn til å tro at storslagne Dalen Hotel trakk de fleste gjestene. I alle fall ble Ravnejuv Hotell slått konkurs i 1909 og ble solgt på auksjon. Kjøperen var Tarjei Tjønn i Åmot.

Han satt opp bygningen i Åmot, og det skal ha vært i bruk som hotell, Åmot Hotell, og bussholdeplass før det etter hvert ble posthus.

Ravnejuv 
Foto: Synne Aasland
Ravnejuv Foto: Synne Aasland

Bygget brant

Men det tidlegere Ravnejuv Hotell ble offer for mer dramatikk enn konkurs. Svartjuleftan 1923 skjedde det noe dramatisk. Bygget brant ned til grunnen. Heldigvis ble ingen skadde i brannen.

Trafikken minka etter hvert som vegene ble lagt om, og Ravnejuv havnet noe utenfor allfarveg.

Det har dessverre ikke vært muglig å finne bilder av bygningen da den stod plassert ved Ravnejuv. Men en kan se restene etter murene. Hotellet lå nære vegen, og det er i overkant av 300 meter bort til det som var en av Europas store turistattraksjoner – Ravnejuv.

For de som har vært der, har nok flere gjort forsøk på å kaste lette ting utfor kanten. Luftstrømmer fører opp att det en kaster. Ryktet vil ha det til at en mann av den velstående sorten kasta armbandsuret sitt utfor kanten. Han skulle bevise at oppdrifta var av den heftige slagen. Klokka kom selvsagt aldri opp att, og etter rykte skal den fremdeles ligge på bakken 350 meter nedenfor kanten av stupet. Om klokken var av den solide sorten sier ikke historien noe om …

Av Stein Olav Lie -VTB (artikkelen har blitt oversatt fra nynorsk)

Natur