77 år siden Tungtvannsaksjonen på Vemork

28. februar er det 77 år siden den berømte tungtvannsaksjonen – Operasjon Gunnerside på Vemork.  Gunnerside var en av fire sabotasjeaksjoner som var med på å stoppe nazistenes forsøk på å lage atombombe.

Kraftstasjonen og hydrogenfabrikken på Vemork
Kraftstasjonen og hydrogenfabrikken på Vemork

 

Det hele startet...

Norge hadde vært under tysk okkupasjon siden 9. april 1940 -  Vinje og Tinn i Telemark var de siste områdene i Sør-Norge som falt på tyske hender. I Tyskland  mente forskerne at tungvann var en viktig ingrediens i produksjonen av atombombe og hydrogenfabrikken på Vemork,  eid av Norsk Hydro, kom fort i både tyskernes og de alliertes fokus.  Atombomben kunne bety tap av krigen. Dette var inntrykket de allierte vitenskapsmennene satt med mens den annen verdenskrig var under full utvikling. Selv arbeidet de intenst for å fremkalle en kjernefysisk eksplosjon etter andre prinsipper, men det var langt frem. Og tungtvannet ble bare produsert i det tyskokkuperte Norge, på Vemork ved Rjukan. Dette måtte stoppes...

Gjennom fire sabotasjeaksjoner ble nazistenes forsøk på å lage atombombe stoppet. Operasjon Gunnerside er kjent som en av de meste vellykkede sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig.

Operasjon Grouse og Operasjon Freshman

Det begynte i mars 1942. En enkelt mann ble sluppet ned for å skaffe etterretninger om produksjonen av tungtvann. Den 19. oktober ble fire andre nordmenn sluppet ned i fallskjerm nær Sognadalen, vest for Rjukan. Alle var Rjukan-gutter, og godt kjent i terrenget. De skulle forberede sabotasjeaksjonen, og sendte radiomeldinger til England. «Grouse» (rype) ble gruppen kalt. «Grouse» fikk en slitsom tur frem til sitt planlagte hovedkvarter. Lenge var de uten kontakt med omverdenen inntil en ny akkumulator ble anskaffet til radiostasjonen. 

Les også historien om "Den industrielle verdensarven i Telemark"

Bombingen av Vemork
Bombingen av Vemork

Etter en måned, den 19. november 1942, kunne en britisk sabotasjegruppe sendes av sted fra England (Operasjon Freshman). To glidefly skulle frakte 34 mann fra en spesialavdeling, som så skulle angripe tungtvannsanlegget på Vemork, og ødelegge det. «Grouse» skulle forberede landingen på Skoland ved Møsvann.

Motorflyet som trakk det ene glideflyet ble knust mot et fjell på Sør-Vestlandet, og glideflyet styrtet med det. Det andre motorflyet mistet glider nr. 2 og dermed var sabotasjegruppen gått tapt. Noen ble drept i styrten, mens de overlevende ble drept av tyskerne.

Men «Grouse» besto. Riktignok byttet gruppen navn til «Swallow» - svale - og måtte trekke seg langt inn på den øde Hardangervidda for vinteren, men den klarte seg. Guttene levde på reinsdyr. For å skaffe seg de nødvendige næringsstoffene måtte de spise alt på dyrene, til og med innholdet i reinsdyrmagene.

Les også historien om Sam Eyde, grunderen bak Norsk Hydro

Nesten hele Gunnerside teamet samlet i London. Foto: Tronstadsamlingen/NIA
Nesten hele Gunnerside teamet samlet i London. Foto: Tronstadsamlingen/NIA
Tungtvannsaksjonen på Vemork-Operasjon Gunnerside Foto: Bjørn Harry Schønhaug
Tungtvannsaksjonen på Vemork-Operasjon Gunnerside Foto: Bjørn Harry Schønhaug

Operasjon Gunnerside

Den britiske overkommandoen var klar over at det norske bakketeamet (Grouse) fra det første sprengningsforsøket hadde overlevd, og besluttet å bygge videre på denne gruppen ved å sende inn seks nye norske fallskjermsoldater fra Norwegian Independent Company no 1. Den 16. februar 1943 landet en ny gruppe på Hardangervidda, seks unge nordmenn som var spesialtrenet for oppdraget. De landet fem mil fra målet, og kom rett opp i et forrykende uvær. Derfor tok det flere dager før den nye gruppen, «Gunnerside», kunne forenes med «Swallow».

Natt til 28. februar lå sabotørene klare i Fjøsbudalen nord for fabrikkanleggene på Vemork, og begynte den farlige og slitsomme nedstigningen. De forserte det ville juvet nedenfor fabrikken, og klippet seg gjennom porten til anlegget. Dekningspartiet gikk i stilling, og sprengningspartiet gikk frem. Sprengladningene ble lagt, og eksplosjonen ødela høykonsentrasjonsanlegget og store mengder verdifullt tungtvann. Tyskerne merket ingen ting før det hele var over. Men da var gruppen på vei opp mot fjellet igjen, langs den gamle anleggsveien under Krossobanen. Snøen lå dyp, og mørket senket seg. Det ble en strabasiøs tur, men alle kom i sikkerhet.

Igjen ble gruppen delt. Sprengningspartiet gikk fullt bevæpnet og i full uniform på ski fra Rjukan over Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen og over til Sverige. De øvrige spredte seg innover Hardangervidda. Tre tusen tyskere omringet og finkjemmet vidda, men ingen av sabotørene ble tatt. Radiostasjonen fortsatte sin kontakt med overkommandoen i London frem til krigens slutt.

Se NRK- dokumentaren om Tungtvannskjelleren

Se NRK- dokumentaren om Tungtvannskjelleren

Jakten på tungtvannskjelleren

Hvem hadde vel trodd at vi noen gang skulle få se tungvannskjelleren igjen? En gang i fremtiden, kan du kanskje gå inn i kjelleren slik de kjente sabotørene gjorde under 2.verdenskrig.

Historien om sprengingen natt til 28.februar 1943 er vel kjent den dag i dag, men ingen har siden operasjonen, dokumentert kjelleren, som raskt ble gjenoppbygget. I 1977 bestemte Norsk Hydro seg for å sprenge fabrikken etter at produksjonen hadde stått stille i 6 år, og man har trodd alt lå i ruiner siden den gang.

Høsten 2017 startet Norges første industriarkeologiske utgraving, og Europas største. Håpet var å finne kjellergulvet intakt. Etter noen intense uker med stor interesse fra media kunne NIA 5. oktober 2017 bekrefte at kjelleren var funnet så godt som intakt.

Se vernebygget over Tungtvannskjelleren slik det skal bygges

Selv om rommet var blitt forandret noe mellom 1943 og nedrivningen av fabrikken i 1977, viser sporene i betong og tegninger fra krigstidens tid det opprinnelige rommet.

Med hele 2800 kvadratmeter, er det store planer for tungtvannskjelleren. Den gamle og historiske kjelleren skal bli et museum, som forteller mer om sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig.

Tungtvannskjelleren har blitt utgravd og tilgjengeliggjort for publikum siden 2018 og har vært en stor suksess. Nå er  vi allerede godt i gang med planlegging for utbygging av det nye museet, forteller direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum, Runar Lia.

Omvisning i Tungtvannskjelleren

Du kan selv bli med på en eksklusiv omvisning i Tungtvannskjelleren, hvor en av krigshistoriens mest berømte aksjoner fant sted i februar 1943.  Norsk Industriarbeider museum tilbyr omvisning i Tungtvannskjelleren alle helger gjennom vinteren og våren til og med april, med turer kl. 12.00 og 14.00.

Omvisningen i Tungtvannskjelleren varer i ca 60 minutter. I løpet av denne tiden vil gjester få anledning til å se blant annet kabelføringen hvor Rønneberg og Kayser krabbet inn og ikke minst høykonsentrasjonsrommet hvor selve sabotasjeaksjonen fant sted.

Det var 11 sabotører som var med på den heltemodige aksjonen, derfor vil være 11 billetter til salgs på hver omvisning i kjelleren. Alle gjester må kjøpe billetter på forhånd på rjukanbooking.no.

- Vi håper mange vil benytte anledningen til å besøke dette historiske stedet slik det ble funnet etter en omfattende industriarkeologisk utgravning, avslutter direktør Runar Lia.

Av Trond Åsland

Historie