Da hurtigruten gikk fra Kristiania til Dalen i Telemark

Det høres kanskje litt merkelig ut, men det er sant – i alle fall gjaldt det i sommersesongen. En plakat datert 18. mai 1897 reklamerer med at «Hurtigruten Skien – Bandakkanalen – Dalen» har avgang fra brygga i Skien klokken «2,50 Efterm. Alle Virkedage».

annonse_web-hvit-kant-1

Historien bak den 120 år gamle reklameplakaten er at den raskeste reiseruten mellom landets hovedstad – Kristiania – og Bergen gikk via den nyåpnede Bandakkanalen. Denne delen av Telemarkskanalen stod ferdig i 1892. Det gikk ikke lang tid før turistene oppdaget den fantastiske strekningen, og kanalen ble en del av reisen mellom landets to største byer.

Turen, som tok fire dager, startet klokka åtte om morgenen med tog fra Kristiania til jernbanestasjonen i Skien. Om toget var i rute, hadde passasjerene 20 minutter på seg for å komme seg til brygga der dampskipet Inland eller en av de andre kanalbåtene lå klar til avgang. Vi kan gjette på at hestedrosjene stod klare til å frakte de reisende til båten – i alle fall de som reiste på første klasse, og guttunger med håndkjerrer var på plass for å trille den tunge bagasjen samme vei.

Hestedrosjene står klare for å ta imot turistene
Hestedrosjene står klare for å ta imot turistene

Vel installert om bord kunne de reisende se fram til en åtte timers seilas før de var framme på Dalen. Det er omtrent to timer mindre enn kanalbåtene MS Victoria og MS Henrik Ibsen bruker i våre dager. DS Inland var Kanalselskapets flaggskip og den raskeste båten på kanalen. Mens de fleste andre kanalbåtene var innom flere titalls brygger for å sette av eller ta om bord bønder på bytur med ei ku til slakt eller bygdefolk i andre byærend, gikk «hurtigruteskipene» kun med passasjerer og post.

Bestill din reise på Telemarkskanalen

Kanalbåtene ligger klare til avgang fra Smieøya

smieøya

DS Inland i Vrangfoss sluse

tmk_vrangfoss_inland_04

Udmærkede Passagerbekvemmeligheder

Båtselskapet reklamerte med «Udmærkede Passagerbekvemmeligheder og 1ste Klasses Restauration». Vi vet fra en beskrivelse av forholdene om bord på en annen kanalbåt, DS Victoria, at forpleiningen var god: «I salongen på 1. plass, som har røde plysjsofaer med frynser, mahognidører og stoler, anretningsskap på hver side av døren med klassiske speil i gullrammer over» kunne dages første måltid se slik ut: «Frokosten blir dekket med hvit duk, sølvbestikk og hvite tøyservietter.» «Det blir satt inn to-tre slags ost, egg, laks og ansjos, flere slags pålegg, multer og jordbær, sursild i flere varianter og gjerne en liten varmrett eller to. Grovt og fint brød, sur og søt melk og ublandet fløte til kaffen.»

Ved middagstider er det livlig: «Ringeklokka i salongen og røkelugaren står nesten ikke stille. «Pikene» springer til og fra, dekker bordene og tar i mot bestillinger, Bordene er dekket med skinnende hvite duker, krystallklare glass og bestikk i sølv. Øl til maten er en selvfølge for et selskap som skal til Dalen Hotel. De er meget fornøyde, takker hjertelig for god mat og stikker til «pikene» godt med driks».

 

kart2

Framme på Dalen

De reisende gikk i land på Dalen brygge rett før klokka 11 på kvelden. Etter nesten 13 timer på jernbane og dampskip og 310 kilometers reise, var den første etappen tilbakelagt, og de reisende kunne ta inn på et av Dalens hoteller. Hotel Dalen, som tok imot sine første gjester i 1894, var luksushotellet for de rike og prominente reisende. Hotellet hadde elektrisk lys med strøm fra eget kraftverk, og gjestene på 1. klasse kunne tappe vann fra springen. Vannet kom fra et basseng i tredje etasje – over Kongerommet. Hotellet hadde også sitt eget ishus, slik at gjestene kunne få is i champagnen.

Les også artikkelen Forelsket i Dalen, Telemark

De mindre bemidlede turistene valgte rimeligere overnatting på Dalen. Hotel Bandak ble i reisehåndbøker betegnet som bra, og ved Hotel Folkvang og Hotel Lastein ble det tilbudt skyss videre. Reklameplakaten forteller at «Der vil saaledes ikke være mangel paa gode og komfortable Logier, idet der paa Dalen kan overnatte 200 a 250 Personer». Det er en imponerende overnattingskapasitet som forteller hvor populær Bandakkanalen og Telemark var på slutten av 1800-tallet.

dalen_hotel

Morgenen etter startet turen over fjellet til Hardanger. Reisen fra Dalen til Odda tok to dager og ble markedsført med «udmærket Chaussé (bred landevei), gode Hoteller underveis, faste Skysstationer, Adgang til gjennomgaaende Skyds saavel med Vogn som Gig eller Kariol». Turen følger noenlunde dagens E134, men dette var før tunnelene ble bygget. Vi kan bare tenke oss at to dagers ferd over vidda kunne være alt annet enn behagelig om været ble vanskelig.

Den siste strekningen gikk med dampbåt fra Odda til Bergen eller mot Voss. Derfra kunne turen gå med Vossebanen til Bergen.

haukelid

En naturopplevelse

Noen av de reisende på denne strekningen kom fra kontinentet og England. Telemark var eksotisk, både med den nyåpnede kanalen, Gaustatoppen og Rjukanfossen. På reklameplakaten kan en lese at «der er under Reisen rigelig Anledning til at bese Kanalanlæggene mellem Skien og Bandak; særlig har Reisende saavel paa Op- som Nedtur god Tid til at bese Sluserne ved Vrangfos i Bandakkanalen og Fossen dersteds. Vrangfos sluser og Dæmningsanlegg er bekjent som en af Europas mes seværdige vandkommunikationer og ubetinget i sit Slags Norges mest storartede Byggværk».

Kanskje er det trist, kanskje ikke, at denne hurtigruten ikke hadde så lang varighet. Da Bergensbanen åpnet i 1909, var det ikke lenger marked for en firedagers hurtigrutetur som gikk via det indre av Telemark.

Av Nina E. Evensen og Ole Bjørn Ulsnæs

En smakebit av Telemarkskanalen i dag

Historie