Visste du at for rundt 500 millioner år siden lå det som i dag er Norge et stykke sør for ekvator? Og at jordskorpebiten som Norge er en del av kalles Baltika, og at denne har flyttet seg rundt på kloden?
Kirkeruinen er fredet som kulturminne, men også berggrunnen kirken ligger på er vernet! Det er ikke lov til å hakke i fjellet her eller ta med seg fossiler herfra. Flere steder synes det at folk har prøvd å hakke ut fossiler, og mange fossiler er blitt ødelagt av mennesker!
Ta heller et bilde av fossilene og la berget være, slik at alle fortsatt kan se og lære om tidligere tiders liv på et forhistorisk korallrev!
Bli med på en reise til tropene
Kapitelberget ligger som en fredfylt oase, på berget der kirkeruinen fra middelalderen troner over Skien by. Det er vel nettopp kirkeruinen og romantiske omgivelser stedet er kjent for, men historien om det lille berget strekker seg mye lenger tilbake enn til middelalderen!
For rundt 500 millioner år siden, lå det som i dag er Norge, et stykke sør for ekvator.
Reisetips
Sjekk ut disse linkene og planlegg til din ferietur til Skien:
- Les mer om Gea Norvegica Unesco Global Geopark
- Les om alle geolokalitetene i Telemark
- Les mer om Kapitelberget
- Se flere attraksjoner og aktiviteter i Skien
- Se "hva skjer" i Skien
- Se overnatting i Skien
For mer inspirasjon sjekk ut visittelemark.no
Mange livsformer utviklet seg i havet
Gjennom den lange geologiske tiden vi omtaler som kambrosilur (sluttet for 419 millioner år siden), utviklet mange livsformer seg i havet. Sjøliljer, snegler, skjellignende dyr, blekkspruter og koraller kan vi finne igjen som fossiler og avtrykk.
De stripete, kalkrike kambrosilur-bergartene som er så typiske for Grenland, er fra denne tiden. Disse fossilrike lagene har bygget seg opp på havbunnen i det tropiske havet, for en stor del av skall fra de døde organismene, og så etter hvert blitt presset sammen til stein.
Men forholdene i ”Grenlandshavet” varierte mye i den lange tiden havet eksisterte: noen ganger førte stormer sand og skallgrus ut i havet og det ble avsatt sandrike lag. Andre ganger var det stedvis dårlig sirkulasjon og stillestående vann på bunnen, her kunne slam og søle avsettes og dette ble etter hvert til leirsteiner. Slike leirlag kan sees som tynne eller tykkere lang mellom kalklagene.
Kapitelberget ble dannet i slutten av silurtiden
Men Kapitelberget består hovedsakelig av fine kalksteiner og ble dannet i den siste delen av kambrosilur, nemlig i silurtiden (443-419 millioner år siden). På den tiden, i den nedre og midtre delen av silur, var det ikke så mye transport av sand ut fra landområdene som omkranset havet.
I det klare vannet bygget det seg opp revstrukturer, akkurat som vi kan finne i tropiske havområder i dag. Kolonier av koraller, som bikakekoraller og kjedekoraller sammen med enkeltstående begerkoraller, var viktige revbyggere. Også de spesielle kalksvampene (stromatoporoider) og mosdyr (bryozoer) var med på å bygge revene.
Sjøliljer, blekkpruter med ytre kalkskall, alger og brachiopoder (lignet på muslinger) levde på og rundt revet. Kanskje svømte også en og annen forløper for fiskene rundt på revet, på jakt etter mat!
Som vi vet, er dagens Kapitelberget ikke lenger et rev i et tropisk hav.
Havet ble presset vekk av en mektig fjellkjede i det som i dag er vest for Skien. Det er en del av en annen spennende historie, som vi finner spor av blant annet opp langs veien mot Jarseng. Og der oppe finner vi også rester etter en mektig vulkan som var aktiv for litt mindre enn 300 millioner år siden, i nærheten av Skien. Den vulkanske aktiviteten kan vi faktisk også finne igjen på Kapitelberget!
Men forholdene i ”Grenlandshavet” varierte mye i den lange tiden havet eksisterte: noen ganger førte stormer sand og skallgrus ut i havet og det ble avsatt sandrike lag. Andre ganger var det stedvis dårlig sirkulasjon og stillestående vann på bunnen, her kunne slam og søle avsettes og dette ble etter hvert til leirsteiner. Slike leirlag kan sees som tynne eller tykkere lag mellom kalklagene.
Ved veien øst for høyden sees en bergart som ikke ligner på kalksteinene. Bergarten kan minne om en menneskeskapt mur, men er en gangberggart, smeltet steinmasse (magma) som har størknet i en sprekk, dannet av jordskjelv og vulkansk aktivitet i permtiden. Historien om gangen som skar seg tvers gjennom korallrevet og om de heftige vulkanene øst for Kapitelberget får vi ta en annen gang!
Av Kristin Rangnes, Gea Norvegica Geopark