For 100 år siden kunne du få overnatting på Øvre Verket

Øvre Verket, Foto: Roy Olsen

Øvre Verket ble bygget 1800-tallet av Cappelen-familien som boliger for arbeiderene ved Ulefoss Jernverk. Verket er en av Europas eldste industribedrifter og har vært i Cappelen-familien siden 1800-tallet.

Ulefos Jerneværk i 1925 Foto: lokalhistoriewiki.no
Ulefos Jerneværk i 1925 Foto: lokalhistoriewiki.no

Tradisjonelt har arbeiderboligene på Øvre Verket vært bosted for arbeiderne ved Ulefoss jernverk eller for arbeiderne ved sagbruket til Cappelen som begge lå nedenfor Ulefossen. Ved siden av jernverket lå også en rekke med arbeiderboliger kalt Nedre Verket, men disse ble revet på 70-tallet mens Øvre Verket ble fredet i 1982.

Hverdagen på Øvre Verket

På Øvre Verket fikk hver familie en liten leilighet som ofte bestod av kjøkken, ett rom og en kvist. Til hver leilighet var det en liten jordlapp utenfor hvor de kunne ha et par griser, høner, en kjøkkenhage, bærbusker e.l.

Cappelen sørget for at arbeiderne hans hadde et trygt sted å bo og på Øvre Verket hadde verksarbeiderne også egen skole for barna, samt egen doktor. I tillegg fikk de billig avkabb fra fabrikkene til å fyre med i ovnen både om sommeren og vinteren, for de fyret i ovnen hele året før de fikk elektrisitet. Med andre ord, så hadde de billig ved (energi) og i tillegg fri kiste. Det lille samfunnet besto av «Olines hus», «Huset på muren», «Lars-Annes’ hus», , «Sandbakkens hus»,  med flere.

Posthusgården
Posthusgården

Olines hus

Oline Hegen flytet til Øvre Verket sammen med sine 4 barn i 1919. Hun kom fra Posthusgården (også kalt New York) som ligger på Krysset borte ved slusene. Året før ble hun enke og hadde derfor ikke råd til å bo der lenger.

Hun fikk bygd på et ekstra rom og et spiskammers og flyttet inn oppe på kvisten; et rom med skråtak og knapt med plass til henne og de 4 barna. I de to rommene nedenunder, rigget hun til cafe med overnattingsmuligheter. Oline startet faktisk sitt eget lille hotell midt i arbeiderstrøket!

Olines hus
Øvre Verket, Foto: Roy Olsen
Øvre Verket, Foto: Roy Olsen

Overnattingsgjester fra Telemarkskanalen

På denne tida var det mange reisende i dette området, både langs landeveien og til vanns. Da Telemarkskanalen åpnet i 1892, skøyt turismen fart for alvor og Olines lille overnattingssted lå strategisk godt plassert i nærheten av Ulefoss brygge, hvor det var av- og påstigning for reisende med kanalbåtene. Mange av de reisende trang overnatting på veien og da leide de seg inn hos Oline.

Hun leide også ut til reisende som skulle på ulike bedriftsbesøk eller forretningsmøter nede på Ulefoss jernverk. Godseier Cappelen selv, hadde også flere gartnere ansatt hos seg til å jobbe i parken på Holden, og en av disse gartnerne leide fast overnatting hos Oline. I tillegg til å betale leie for overnattingen, tok han ofte med seg avleggere, frø og stiklinger fra parken i Holden og beplantet hele uteområdet på Øvre Verket. Han anla til og med 3 lysthus i syrinbuskene på tunet. Selve tunet på Øvre Verket var mye flottere og mer frodig enn hva man vanligvis forbinder med tradisjonelle arbeiderstrøk pga. gartnerens tilstedeværelse der.

M/S Victoria seilende på Telemarkskanalen ved Ulefoss Jernværk Foto: Tom Riis

Huset på muren

Det var ikke bare Oline blant de som bodde på Øvre verket som tjente til livets opphold på turister og andre reisende. Andrea, som bodde i den borteste leiligheten i Huset på muren, drev også cafe og solgte 2-øres karameller og kaffe til de reisende på kanalen.

Heldige  som bodde på Øvre Verket

Ja, alle som bodde på Øvre Verket priset seg lykkelig for at de var så heldige å få bo der. Samhold, samarbeid og trygghet er beskrivende ord for å skildre hvordan det opplevdes å bo der. Selv om det var trangt om plassen, kummerlige forhold siden husene var små og trange for barnerike familier, så var likevel lykken stor når man fikk muligheten til å flytte inn der.

Cappelen strekte seg langt for å gjøre levekårene best mulig for sine ansatte. Rett etter krigen, ble det opprettet barnehage for verksungene (barna på Øvre og Nedre Verket) i to av rommene i Holden. Dette var lenge før det ble vanlig med barnehager her til lands.

IMG_0033

Lars-Annes’ hus

I Lars Annes hus, det første huset du kommer til på tunet, bodde det en særs barnerik familie. Der bodde Alfred og Sofie med sine 11 unger, men fortsatt bare på ett rom, kjøkken og en kvist. Alfred jobbet 10 timers arbeidsdag på pussehuset på jernverket 6 dager i uken.

Som mange andre på Øvre Verket, hadde også han en tilleggs-jobb og det var å grave graver på kirkegården like ovenfor Øvre Verket. Dette var spesielt slitsomt fordi jorda var veldig leirholdig. Særlig vinterstid frøys leira til og han måtte bruke spett og spade for å hakke seg gjennom 6 fots steinhard leire når han skulle grave en grav.

Når begravelsen var over, hadde jordhaugene ved graven gjerne frosset igjen, så det var nesten like slitsomt å grave igjen graven som å grave den opp. Da var det kjekt at han hadde mange barn, for de ble satt til å grave igjen gravene. Han selv skulle jo ned på jobb igjen på pussehuset på jernverket.

IMG_0869

I endeleiligheten i Lars Annes hus, bodde Anne, enken etter Lars og hun hadde også ekstrajobb ved siden av å være husmor; hun sydde dysteposer til jernverket. Dysteposer var til å ha dystepulveret i nede på støyperiet. Pulveret ble drysset på kanten av støypeformene før man la formene på hverandre og kjørte jernet gjennom formen. På grunn av dystepulveret, løsnet støypeformene lettere fra hverandre når de skulle åpne dem etter at de var ferdige med å støype.

Karines hus

Mange av de som bodde på Øvre Verket, hadde ekstrajobber for å klare seg økonomisk. Karine, som bodde i den første leiligheten i Karines hus, var det vi kalte kyndig. Hun satte igler på folk som hadde råka ut for styggedom eller ondt blod. Iglene plukket hun ute på Øra-området like bortenfor Øvre Verket. I sumpen der, fant hun store, feite hesteigler som hun oppbevarte på flasker og Norgesglass i kjøkkenvinduet. Iglene var visst nok veldig effektive; de sugde ut all ondskapen ut av verk og sår hos folk. Det var mange som fikk god hjelp av Karines alternative behandlingsformer. Mannen til Karine jobbet på saga til Cappelen, det var derfor de fikk bo på Øvre Verket.

Bygningen som før var "Heggen pensjonat" finnes fortsatt på Ulefoss den dag i dag
Bygningen som før var "Heggen pensjonat" finnes fortsatt på Ulefoss den dag i dag

Oline, en ekte grundersjel

Oline jobbet godt med cafeen og overnattingsvirksomheten og i tillegg tok hun på seg både catering og ulike vaskejobber rundt om. Hun la til sides litt sparepenger hele tiden, for hun hadde store planer om å utvide geskjeften sin. Etter en 15-16 år på Øvre Verket, hadde Oline endelig klart å spare nok penger til å få kjøpt ei tomt av Cappelen, og der ville hun bygge et pensjonat.

Heggen pensjonat sto ferdig i 1935 og Oline drev pensjonatet helt til hun gikk av med pensjon. Da overtok dattera hennes drifta. Heggen pensjonat ble bygget på det området på Ulefoss som med tida ble det nye sentrum i bygda, Ringsevja, noe Oline hadde sett lenge før hun bestemte seg for å bygge akkurat der. Hun ville nemlig at pensjonatet hennes, skulle ligge der bilveien kom til å gå gjennom Ulefoss. Hun så fremover i tid og planla deretter.

 

Og alt dette fikk Oline helt rett i. Sentrum av Ulefoss ble flyttet fra Krøsset, ved slusene og bort til Ringsevja, der du finner Heggen pensjonat, den største og lengste hvite trebygningen i sentrum den dag i dag. Det ble nedlagt som pensjonat i 1985 og Oline selv døde i 1973, 87 år gammel.

Siden den gang, har det faktisk ikke vært noen permanente overnattingssteder på Ulefoss. Dette er noe som mangler på Ulefoss fortsatt. Men for 100 år siden fantes det i hvert fall 3 hotell i området:
Aaheim hotell, Sondresens hotell og Olines hus. Det er ganske utrolig, men sant!

Ann Cathrin H. Andersen , guide på Øvre Verket
Ann Cathrin H. Andersen , guide på Øvre Verket

Besøk Øvre Verket i sommer

Hvis du tar turen innom Øvre Verket i sommer, kan du treffe Oline og høre mer om historien til de gamle arbeiderboligene. Her kan du vandre rundt i kulturhistoriske omgivelser hvor historien sitter i husveggene, bokstavelig talt! Du kan sågar nyte et bedre måltid mat nede på restauranten Spiseriet som også ligger på tunet der ved siden av den nye bakerovnen med fersk bakst hver dag.

Du finner mange flotte opplevelser på Øvre verket, men overnatting…det må du dra en annen plass for å finne.

Av Ann Cathrin H. Andersen

Historie