Geddy trodde ikke at hun skulle bli skuespiller. Egentlig tror hun at hun lette etter et sted å høre til. Barndomshjemmet var på Årdalstangen, hun kom fra en stor familie med 5 unger som var født veldig tett.
Hun jobbet litt med amatørteater på hjemstedet og det likte hun veldig godt. Etter hvert flyttet hun til Oslo. Der jobbet hun på Radium-hospitalet med status som medisinsk student. Hun har alltid beundret lege- og sykepleieryrket og hadde veldig lyst til å studere medisin.
En tilfeldighet at jeg havnet her i Porsgrunn
- Det var egentlig en tilfeldighet at jeg havnet her i Porsgrunn. Jeg ble kjent med en jente i Oslo og ble venninne med henne. Det var Anne-Sophie Erichsen, og hun jobber den dag i dag her på Grenland Friteater. Vi jobbet begge med kvinnesaksarbeid, og vi traff hverandre på Kvinnehuset i Oslo.
Reisetips
Sjekk ut disse lenkene for flere tips om Porsgrunn:
- Grenland Friteater
- Hva skjer i Porsgrunn
- Kulturhuset Ælvespeilet
- Restauranter i Porsgrunn
- Overnatting i Porsgrunn
- Ting å gjøre i Porsgrunn
- Shopping i Porsgrunn
- Høstaktiviteter i Porsgrunn
Les mer om Porsgrunn på visitporsgrunn.no
Besatt av å reise
På Kvinnehuset var det mange forskjellige grupper, og Geddy var med i Brød og Roser. En dag reiste hun seg opp og spurte: - Er det noen som vil bli med meg til Sør-Amerika? Den eneste som svarte ja var Anne-Sophie Erichsen.
8-9 måneder etterpå, etter å ha hatt mange forskjellige jobber og spinket og spart, reiste de to venninnene til Sør-Amerika.
Politisk radikal
Geddy var politisk radikal, og begynte å jobbe med politisk gateteater da hun flyttet til Oslo. Og det gjorde Anne også. De fikk lov til å jobbe i en klubb, og lagde Uke 80, som var en ukesrevy. De synes de var så tøffe, de ble sponsa av Wrangler, og det var kjempetøft.
De opptrådte på gata, i Spikersuppa, og lagde forskjellige typer opptrinn eller gateteater og noe av det siste de gjorde, var å protestere mot at regjeringen skulle kjøpe inn disse F16 kamp jagerflyene. De la seg ned midt i gata og spilte døde av atomkrig og sånn holdt de på. Amatøraktivister.
Tung i røvi
Så traff hun ei som holdt på med friteater, Elsa Kvamme og gruppa hennes «Saltkompaniet». Geddy begynte å trene med dem, beinhard fysisk trening, man skulle finjustere kroppen som fysisk instrument. Det var veldig fysisk teater. Forhånds- og baklengs rulle, slå hjul og backflip og de greiene der. Hun hadde alltid vært god til å turne og alltid vært myk.
- Men da jeg kom til Grenland friteater fikk jeg høre at jeg var tung i røvi.
Forelska seg både i et teater, en livsstil og en mann
Grenland friteater ble etter hvert småberømte i de kretsene de holdt til i. De lagde noe som hette International School of Theater and Antropologi. Christian Vennerød (Dine penger) var med i den samme actiongruppa som Geddy og han arbeidde også for Ungdommens radioavis. Han hadde vært og lagd en reportasje om Ista.
Og i 1981, via omveier, fikk de høre at det skulle settes i gang ei rekke med seminarer, som het «3 seminarer om skuespillerkunst». Geddy og Anne søkte, og kom inn.
Hun brøt over det livet hun hadde levd i Oslo gjennom 6-7 år. Og flyttet til Grenland etter påske i 1981. Anne-Sophie kom etter i 1983. I forestillingen «Mitt liv som en mann» har hun skrevet om denne perioden. - Som hun sier; jeg skulle egentlig bare komme for å gå på kurs, og det går jeg på ennå!
Slik gikk det til at hun kom ned til Grenland, og forelska seg både i et teater, en livsstil og en mann.
Ble fort varm i trøya og opprørsk
Først ble jeg postmester. De tenkte nok at jeg kanskje var litt slepphendt med penger, så jeg fikk i hvert fall ikke lov til å ha pengekassen. Men jeg hadde postjournalen, skrive ut og inn post, hvem skulle svare og alt måtte passes på. Alt skulle være på stell, det skulle ikke være noe rusk og rask. Det skulle være orden i alt, så kunne man heller være vill i nikkersen på forstillingene.
Men Geddy ble fort varm i trøya og ble opprørsk, så ville hun regissere også. Hun syntes det tok for lang tid noen ganger når andre gjorde det.
Senere kom hun med i Magdalena-prosjektet, et nettverk for kvinner i samtidsteater, som er internasjonalt. Der begynte hun å lage soloforestillinger og mindre forestillinger som turnerte i utlandet.
Geddy lærte veldig mye der; å ta ansvar for eget arbeide, å regissere, lærte å skrive og lærte å være pedagog.
Ikke lov å være kjærester med hverandre
Det første hun hørte da hun kom Grenland Friteater, var at det ikke var lov å være kjæreste med hverandre og ikke få unger heller. Bare være venner. Men hun ble opprørsk der også, så hun ble gravid, og gravid igjen. – Vi har fått unger hele gjengen. Vi hadde det ganske strengt. Vi begynte å trene kl. 0700 om morgenen samtidig som folk begynte på Hydro. Hvis folk ikke kom til kl. 0700, ble døren låst, og så måtte man vente til pausen kl. 0900.
- Grenland Friteater er et arbeidskollektiv. Det er ganske utrolig at vi har holdt ut med hverandre, med faget og plassen i 40 år, forteller Geddy.
Fikk teateret inn med morsmelken
-Ungene fikk teateret inn med morsmelken. Ikke noe hvilehjem. Og ja, det var barskt. Lars og jeg ville jo vise at det gikk helt supert med to unger og spille og det hele. Men da eldstebarnet kom i skolealderen, sluttet de å spille i de samme forstillingene.
Etterhvert ble barna med, og eldstesønnen var bare fire år da han hadde premiere på Max og Mini. Anne Andrea, som er 2 år yngre, arvet rollen da Tobias ble for tung til å løfte på.
Stedsans
Ideen til Stedsans kom i 2004, da det skulle være byjubileum og de mistenkte at Porsgrunn kommune ikke hadde noe opplegg. Geddy fikk en ide om at det skulle lages en vandring fra PP til Rådhusplassen. Inspirert av en australsk artist som hadde gjort «mapping the city», oppsøkte hun daværende ordfører, Beyer, med skisser på et A4 ark.
Han begynte å gråte. - Dette må vi få til.
Det ble 3 forskjellige Stedsans i 2005, -06 og -07. Så ble det mindre med penger, og det fisla ut. Samtidig kom Drammen og ville ha de til å lage Stedsans, så Ålesund, Sarpsborg, Cuba og Danmark. I 2019 kom de hjem for å lage Kirkegårdsvandring da Nye Østre Porsgrunn Kirke skulle åpnes. – Det var spesielt.
Til årets Stedsans, selv i dette rare coronaåret, fikk de det til. De hadde egen coviddirektør, risiko- og analysegrupper. Etter et års arbeide med Stedsans, er de siste ukene veldig intensive, da kommer alle involverte og alle detaljene må på plass. Hun kjøpte den første billetten selv, tenkte at det er god karma.
- Du må ha sansen for staden din, kjefte, bråke og bry deg. Jeg er mange ganger irritert på Porsgrunn, men så kommer jeg på sykkelen, ser elva og bruklaffen går opp, og får litt bump i hjertet, og tenker at det ikke er verdens verste plass.
- Hva gjør deg skikkelig glad? Veldig glad i iskaldt øl. Benke meg med en kald øl etter jobb, da er jeg veldig glad. Pleier å si at det beste med teateret, er en kald øl etterpå!
- Hva gjør deg skikkelig forbanna? Gjerrighet er det verste jeg vet! Det kan du har for deg selv, sier Geddy.
- Jeg er kjempeheldig. Bare det å få bo på denne siden av verden, å få bo i et demokrati og ha nok penger så man klarer seg, ha grønt gress å gå på. Jeg kjenner litt på det, jeg er ikke religiøs, men jeg er litt på det der. Det er lov å være takksam, avslutter Geddy med en smil.
Tekst: Marit Kleppe