Da Bandak-Norsjøkanalen stod ferdig i 1892, vakte det storslåtte byggverket oppsikt langt utover Telemarks og Norges grenser. Kanalen ble raskt et populært reisemål for datidens overklasse, kjendiser og kongelige.
Telemark var eksotisk og kjent ute i Europa for sin vakre natur. Nå gikk det an å ta båten til det indre av fylket. I tillegg til spektakulære sluseanlegg, fosser og fjell, kunne turistene møte telemarkingene - et urfolk som de reisende mente var lite berørt av sivilisasjonen.
Kanalen var ikke bare en trafikkåre, vannveien var en attraksjon i seg selv. De vanlige reisende holdt seg gjerne til 2. klasse, mens datidens kjendiser og celebriteter benyttet salongen på 1. klasse. Den var standsmessig utstyrt med røde plysjsofaer med frynser, mahognidører og stoler og klassiske speil i gullrammer. I tillegg var serveringen utmerket med egen kokk om bord.
Les også den morsomme historien om kappløpet Telemarkskanalen mellom Soli-Tangen brødrene
Faktaboks
Sjekk ut disse lenkene også for flere tips om ferieturer:
- Les mer om Telemarkskanalen
- 125-årsjubileum av Bandakkanalen
- Les mer om kanalbåtene
- Rutetider og priser på kanalbåtene
- Opplevelser langs Telemarkskanalen
- Overnatting langs Telemarkskanalen
Sjekk ut disse artiklene også for flere tips om ferieturer:
•Yrende båtliv på Telemarkskanalen
•Historien om Dalen Hotel
•Da hurtigruten gikk fra Kristiania til Dalen i Telemark
Kongen fra sardinboksen fikk ikke komme på kanalåpningen
I 1893 var Kong Oscar 2. (1829-1907) av Sverige-Norge på kanalreise sammen med sønnen sin, prins Eugen, ett år etter at Bandakkanalen var tatt i bruk. Han kunne ikke være med på den offisielle åpningen grunnet «indtrufne Omstændigheter». Omstendighetene var ganske enkelt at han ikke var velkommen. I 1892 hadde Norge venstreregjering som var negative til unionen med Sverige. Året etter fikk Norge ny regjering fra den unionsvennlige høyresiden, og kanalen fikk sitt kongebesøk.
Det var tidlig om morgenen 23. oktober 1893 at kong Oscar 2. og prins Eugen kom til Skien med ekstratog. Etter en mottakelse på jernbanetorget gikk det kongelige følget om bord i DS Victoria. Da følget kom til Vrangfoss, gjorde konge og prins en avstikker til utsiktsplassen nedenfor kanalen, i dag kalt «Kongens utsikt». Denne utsikten er restaurert i de seinere år, og når det er stor vannføring i elva, kan dagens turister stå og se fossen akkurat som kongen gjorde i 1893. De to kongelige satte også navntrekkene sine på to steiner, som nå ligger øverst i Vrangfoss sluser - rett ved brua over fossen.
Da følget dro videre med båten til Hogga, ble det servert frokost. I sin takketale omtalte kong Oscar kanalen som et nasjonalt storverk.
Kong Oscar 2. er vel den eneste kongen som har hatt sitt portrett på sardinbokser. Han ga selv tillatelse i 1902 til bruken av bildet på boksene
Kong Chulalongkorn og to prinser fotografert i Sam Eydes Mercedes i juli 1907. Eyde selv sitter bak rattet.
Kong Chulalongkorn - kanalentusiast med harem
Kong Chulalongkorn av Siam var på kanaltur i 1907. Chulalongkorn var konge i Thailand, eller Siam som landet het den gang, fra 1868 til 1910. I Thailand er han kjent som kong Rama 5. Kong Chulalongkorn var nok en eksotisk gjest i Telemark. Han holdt gamle haremstradisjoner ved like og var far til 34 sønner og 43 døtre. At han hadde så mange koner, vakte en viss oppsikt før besøket hans i Norge.
Kongen var på en 235-dagers europareise i 1907, og Norgesoppholdet hans varte en snau måned. Dagen før kanalturen besøkte Kong Chulalongkorn Brevik, der det seinere er reist et minnesmerke finansiert av den Thailandske stat.
Han gav ut en skildring av reisen i Norge: «Reisebrev fra Norge 1907». Denne boka er en klassiker i Thailand, og deler av den er pensum for thailandske skoleelever.
Kong Chulalongkorn var en stor beundrer av vestlig teknologi, og Telemarkskanalen vakte interessen hans. Thailand hadde hatt kanalplaner helt fra 1600-tallet. Drømmen var å lage en snarvei gjennom Thailand, unngå det travle Malakkastredet og kutte tusen kilometer av en av verdens mest trafikkerte skipsruter. Om kongen ble inspirert, vet vi ikke, for kanalplanene i Thailand lå på is i hundre år til. I løpet av årene etter tusenårsskiftet er i planene om å konstruere denne gigantiske kanalen faktisk tatt opp igjen.
Fridtjof Nansen seilte over Polhavet, men måtte gi opp i kanalen
Fridtjof Nansen (1861-1930) tok med skuta «Veslemøy» til Telemarkskanalen i 1897. Polarhelten hadde året før kommet hjem fra Framekspedisjonen, der han og skiensmannen Hjalmar Johansen foretok sin strabasiøse ferd mot nordpolpunktet. Det var en ekte polarhelt og en av Norges største kjendiser som var på kanaltur denne sommeren 1897. Folk kranset slusene da «Veslemøy» passerte.
Kanalen burde vel framstå som enklere farvann enn polhavet, men selve turen gikk ikke så bra. Fartøyet fikk hjelp forbi Elstrøm og la til for natta et stykke ovenfor Løveid. Dagen etter seilte de oppover Norsjø. Avisa «Varden» beskriver en vanskelig tur: ««Veslemøy» kom ikke længer end til Ulefos. Nansen forsøgte flere Gange at forsætte med Kutteren til Hiterdal, men efter at have stødt på Grund 6 Gange, vendte han tilbage til Ulefos.»
Følget fikk likevel kanalturen sin. De ga opp å seile med egen båt, men dro til Spjotsodd med DS Indland og besøkte en venn, maleren Werenskiold.
Vårt eget kongehus
Vårt eget kongehus har også vært gjester på vassdraget. Allerede i 1907 kom Kong Haakon VII (1872-1957) til Skien med kystbåt. Han dro videre med DS Aasmund Vinje til Skotfoss bruk og til sluseanlegget ved Løveid.
Kongen besøkte kanalen igjen i 1912 sammen med dronning Maud og kronprins Olav. De kongelige reiste med bil. På Ulefoss besøkte de både kammerherre Cappelen og kammerherre Aall, der de spiste lunsj. Seinere på dagen fraktet bilene følget til Tvarabrygga, der DS Inland lå klar. Skipet var tatt ut av ruten og pusset kraftig opp i anledning kongebesøket. Det kongelige følget overnattet på Dalen Hotel. Også returen gikk med DS Inland. Dekksfolkene på båten fikk 20 kroner i drikkepenger ved kongens reise, noe som var rimelig raust siden det tilsvarte ei halv månedslønn.
Kong Olav V
Kronprins Olav, seinere kong Olav V (1903-1991), besøkte kanalen allerede som niåring sammen med mor og far i 1912. I 1928, da han var 25 år, hadde han en vintertur på kanalen. Kronprins Olav skulle delta i et jubileumsrenn i Morgedal. Det var tjukk is på telemarksvanna, og rutebåtene gikk ikke lenger enn til Spjotsodd. Ferden videre til Morgedal måtte gå med hest. Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha var også på kanaltur i 1934. De besøkte Aall på Ulefoss og overnattet på Dalen Hotel.
Kongelig møte mellom Sonja og en elg
Vår nåværende dronning har også vært på kanaltur, den gang som kronprinsesse. Hun var gjest på Victorias 100-årsjubileumstur i 1982. «En smilende kronprinsesse Sonja hilste de mange som i går hadde tatt oppstilling langs Bandak-Norsjøkanalen for å se Kronprinsessen og hundreårsjubilanten MS Victoria seile på sin jubileumstur fra Skien til Dalen. I kanoer og småbåter, langs veier og på bruer, sto det tettpakket med folk som ropte på Sonja. Til og med en elg forvillet seg ned til vannkanten ved Kviteseid. Det skjuler seg en liten royalist hos de mest uventede.» Slik beskriver TA Dronning Sonjas (1937-) tur på kanalen.
Bli med på 125-årsjubileum av Bandakkanalen
Slekta til dronning Sonja kommer fra Skien og Nome. Oldeforeldrene hennes, Harald Gundersen Olsbrygge og Aslaug Kristine Halvorsdatter Jøntvedt, bodde på Ols brygge i Helgen. Når dronning Sonja drar på kanaltur, kan en trygt si at hun er på hjemlige trakter.
Av Nina E. Evensen og Ole Bjørn Ulsnæs