M/F Storegut

M/F Storegut på Tinnsjøen Foto: Hans D. Fleger/NIA

Rjukanbanen ved Norsk Industriarbeider-museum (NIA) kan med stor glede fortelle at M/F Storegut vil gå i trafikk på Tinnsjøen i sommersesongen 2021. Jernbaneferga M/F Storegut vil tilby en idyllisk reiseopplevelse på Tinnsjøen.

Ja, slik kunne vi seile med M/F Storegut

M/F Storegut og jeg er like gamle. Vi var begge barn – og fikk vårt første møte som seksåringer, forteller Trond Aasland i NIA.

Vi skulle på ferie, til Rjukan og til fjells, på hytteferie. Vi reiste kollektivt den gangen, med avreise fra jernbanestasjonen på Notodden. Det var nok en av mine aller første togreiser. Den foregikk med undring, spenning i kroppen og blikket vendt ut mot skoger, vann og elv…. Oppover, innover i Telemark. Et svakt minne av noen tunneler, men stasjonene i Lisleherad, Grønvollfoss, Årlifoss og Gransherad var bare små stopp på veien.

 

Mot dette ble Tinnoset den reneste åpenbaring. Stasjonen var et vakkert skue, nesten som lånt fra en bondegård. Det som overrasket aller mest, var den enorme ferja. Folk nærmest veltet ut. En liten gutt følte seg litt bortkommet. Ferja ga plass både til folk og store jernbanevogner. Jeg ble både stille og litt engstelig når jeg så hvordan Storegut fyltes opp. Men Storegut var stor og dimensjonert for virkelig tung last.

Før vi gikk om bord var det også tid til å svinge bortom dammen ved Tinnsjøen. Det var en populær fiskeplass den gangen. Jeg forsto at det var fisk som slapp seg ned i elva fra dammen. Fire-fem karer med lange bambusstenger satt og ventet på den og hadde visst all verdens tålmodighet. Ikke kunne jeg se om de fikk noe på kroken, men «alle» vet at det både da og siden er tatt stor ørret ved Tinnosdammen.

Storegut på Tinnsjøen Foto O A Dalen NIA
Storegut på Tinnsjøen Foto O A Dalen NIA
MF Storegut Foto NIA
MF Storegut Foto NIA

Far forklarte at på Tinnoset fisket folk gjennom hele året. Når det lå is på vannet, satt de med pilkestikker og ventet på at røya skulle komme i stim. Og røya, ble det sagt, likte godt å følge på i kjølvannet av Storegut. Da var det ikke så greit å være styrmann og farlig å være ispilker. Ferja skulle ha plass til å snu, og isfiskeren måtte passe på at han ikke ble sittende på et løstflytende flak… Tror jeg ble litt blek, men far sa at det som regel gikk bra.

Så kom vi ombord på Storegut, satt på kafé, spiste is, seilte forbi fyrlykter og en og annen bondegård og fant leia forbi Håkaneset og inn mot Mæl.

Tenk, sa far. For hundre år siden rodde bøndene turistene hele den tre mil lange Tinnsjøen. Det var et slit, det! Så kom det dampbåt, og så kom Hydro og bygde sine ferjer.

Storegut 60 år Foto Mette Alvefoss NIA

M/F Storegut Foto: Mette Alvefoss NIA

 

På Mæl sto et nytt tog og ventet. Ikke lenge etter var vi kommet til Rjukan. Derifra var det en halvtimes reisevei opp til Skinnarbu ved Møsvatn. Nå var det taxi som gjaldt!

For meg var den smale veien forbi Maristigen og utsikten overveldende. For moren min var det mest skremmende. Hvis en var så tankeløs å se ut på venstre side, så var det en uendelig avgrunn ned i juvet under Rjukanfossen – og veien var svingete og smal. Lykkeligvis var drosjene på Rjukan i luksusklassen. Setene var myke som silkeputer, og fjæringen ga turen en følelse av å flyte fram gjennom landskapet. Mor roet seg – ja, hun koste seg, skrøt litt av sjåføren – og Maristigen ble glemt.

Mæl stasjon Foto Bjørn Owe Holmberg
Mæl stasjon Foto Bjørn Owe Holmberg

Å komme til Skinnarbu var nesten som å være kommet fram. Far kunne peke over til andre siden av Møsvatn og si at der – oppe på høyden – der lå den rødmalte hytta. En liten motorbåt tok oss tvers over Møsvatn, inn i ei lita bukt. Nede ved bukta lå ei stor og fin hytte. «Hytta vår» ble som ei dokkestue i sammenlikning, men det var dokkestua som hadde den fine utsikten.

To stolte svaner på Tinnsjøen

I rekken av skip som har trafikkert Tinnsjøen er to igjen: M/F Storegut og D/F Ammonia. De er Tinnsjøens stolte svaner som begge er fredet.

Etter tapet av D/F Hydro under andre verdenskrig ble daværende «Rjukanfos» forlenget, men resultatet svarte ikke til forventningene. Skipet var vanskelig å manøvrere og ble til sist hugget opp. Det var i 1969. Da hadde «M/F Storegut» allerede vært i drift i 13 år. Storegut ble bygd ferdig på slippen ved Tinnoset.

Jernbaneferjene D/F Ammonia og M/F Storegut er begge fredet. Storegut er fra 2017 sertifisert for inntil 249 personer og går i turisttrafikk i sommerukene. Publikum kan få omvisning på Ammonia i sommer.

D/F Ammonia Foto Bjørn-Owe Holmberg
D/F Ammonia Foto Bjørn-Owe Holmberg

En av få i sitt slag

«Ammonia» er en dobbelskruet jernbaneferje bygd i klinket stål av A/S Moss Verft og Dokk, og montert på provisorisk bedding ved Tinnoset.

Ferja har en lengde på 230,6 fot, er 35,2 fot bred og stikker 12,8 fot dypt. Den har en brutto tonnasje på 929,34 og nettotonnasjen er 339,14. Sporlengden ombord er 120 m som gir plass til 16–17 jernbanevogner. Last på dekk kan være opptil 630 tonn. Ammonia sitteplass til 250 i salongene. Til framdrift har den to stykker trippelekspansjons dampmaskiner à 450 hk. Marsjfarten er 12 knop. Hun er en av få gjenværende i sitt slag i verden, og trolig den best bevarte.

Størst i Norden

M/F Storegut er det største innlandsfartøyet i Norden. Hun er en trippelskruet jernbaneferje bygd i stål av Glommens Mek.

Styrhuset er i aluminium. Ferja har en lengde på 82,11 meter, er 11,31 m bred og stikker 3,75 m dypt. Hun er på 1119 brutto registertonn. Sporlengde er 156 m som gir plass til ca. 19 jernbanevogner. Max last på dekk er 800 tonn. M/F Storegut kunne i tillegg føre 400 passasjerer. Til framdrift har hun tre 6-sylindrete 4-takts dieselmaskiner fra Motoren Werke Mannheim, hver på 750 hk. Hun gjør 13–14 knops fart med to maskiner, og kan gjøre 18,5 knop med alle tre i drift. Skipet hadde baugpropeller, som det første i Norge.

Storegut på Tinnsjøen Foto Hans D. Fleger
Storegut på Tinnsjøen Foto Hans D. Fleger

I alt har 21 fartøyer bygd for passasjer- og godstransport vært i trafikk på Tinnsjøen. Hydros transportselskap har hatt 6 fartøyer i trafikk på Tinnsjøen. Ammonia og Storegut er de siste gjenværende av disse, og ble sammen med ferjeleier, slippanlegg, fyrbelysning, jernbanemateriell, jernbanespor og bygningsmasse overført fra Hydro til Stiftelsen Rjukanbanen i 1997. Fra 2013 er anlegget overført til Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).

Også fergeleiet på Tinnoset med tilhørende bygninger og Tinnoset slipp sorterer under NIA, som har ansvar for å sette anleggene i stand og vedlikeholde dem.

Tekst: Trond Aasland, NIA
Kilde: Riksantikvarens nominasjonsdokument til UNESCO.

Historie