Den grå dame i Brekkeparken

Det er mørketid og når trærne kaster lange skygger fylles Telemark Museum Brekkeparken med gjenferd, hekseri, trolldom og magi. Det er duket for Skrekkeparken, og hvem vet; kanskje dukker herregårdsspøkelset Den grå dame opp. Igjen.

Man skulle kanskje tro at de fleste spøkelser ville holde seg langt unna museer, eller i hvert fall at museene ville holde tett dersom overnaturlige ting foregår i samlingene.
Likevel finnes det knapt et museum uten et spøkelse. Det spøker på Bergen Museum og på Norsk Rettsmuseum i Trondheim og på Fredrikstad Museum rasler det fremdeles i fru Birgithes kjoler. Til og med på Leninmuseet i Russland spøker det. Og altså i Brekkeparken i Skien.

SØNDRE BREKKE: Herregården i Skien har huset mange fine familier, blant dem familien Niels Aall på begynnelsen av 1800-tallet. FOTO: Bjørn Harry Schønhaug
SØNDRE BREKKE: Herregården i Skien har huset mange fine familier, blant dem familien Niels Aall på begynnelsen av 1800-tallet. FOTO: Bjørn Harry Schønhaug

Viste seg for vaktmesteren

På Brekke er det først og fremst tidligere maler og vaktmester Jarle Ravik som møtte på herregårdsspøkelset flest ganger. Hans personlige erfaringer med Den grå dame ble formidlet både til lokalpressen, ukeblader og skoleunger på besøk.

Reddet av Den grå dame

En stormfull natt han var ute i Brekkeparken, kjente Ravik en hånd som grep ham i armen. Like etter deiset et svært tre i bakken foran vaktmesteren. Han var sikker på at det var Den grå dame som reddet livet hans. Under en inspeksjonsrunde etter museets stengetid en dag åpnet Ravik døren til ballsalen og så en dame som stod der inne. Han lukket døren, og åpnet den igjen – men da var hun forsvunnet. Etter det så han henne aldri igjen, men han kjente nærværet hennes, og han følte at hun passet på ham i det daglige arbeidet på museet.

UFORKLARLIGE OPPLEVELSER: Jarle Ravik var vaktmester og maler i Brekkeparken, han fortalte om mange opplevelser med Den grå dame. 
Faksimile fra boka Hundre år på Brekke.
UFORKLARLIGE OPPLEVELSER: Jarle Ravik var vaktmester og maler i Brekkeparken, han fortalte om mange opplevelser med Den grå dame. Faksimile fra boka Hundre år på Brekke.

Hvem vandrer hvileløst rundt på Søndre Brekke? Er det en tjenestejente, en adelsdame eller Niels Aalls tante?

DEN GRÅ DAME Foto: Fredrik Pedersen, Varden
DEN GRÅ DAME Foto: Fredrik Pedersen, Varden

Niels Aall var handelsminister i 1814, og var en viktig mann i arbeidet med å få i havn grunnloven og sikre Norge fred. Var det på hans ball historien om Den grå dame oppsto?

GODSEIER OG STATSMANN: Niels Aall Foto: Tom Riis
GODSEIER OG STATSMANN: Niels Aall Foto: Tom Riis

Prinsebesøk

Den historiske hendelsen som knyttes til Den grå dame utspant seg 21. august i 1813. Prins Christian Fredrik var kongens stedfortreder og var i Norge for å styrke den norske lojaliteten mot kronen. Tilliten til kongehuset var sørgelig svekket etter Danmarks allianse med Napoleon. Om Christian Fredriks besøk skapte begeistring for den danske monark her i distriktet er tvilsomt.

Ville feste og danse

Likevel ble det fest. Kanonene salutterte, og skåler ble utbrakt for kongen, dronningen, Christian Fredrik og tvillingrikene. Skiensfolk stod tett i tett for å få et glimt av øvrigheten. Henrik Wergeland skriver i sin Konstitutionshistorie fra 1841 at da prinsen kom til Niels Aall, lå vertens mor på likstrå på gården. Niels Aall hadde derfor unnskyldt seg og forklart at han derfor ikke kunne arrangere ball til ære for gjesten. Den danske prinsen ville uansett danse og bød opp en bondepike som stod blant tilskuerne og fikk de tilstedeværende musikanter til å spille. Det ble ball – selv om gamle fru Aall angivelig lå på likstrå i hovedhuset.

Billetter til Familiedag i Skrekkeparken søndag 29. oktober

Billetter til Skrekkeparken tirsdag 31. oktober 

Den grå dame

Flere mulige forklaringer

En annen forklaring på hvem Den grå dame er, kommer fram i Øverlands Norgeshistorie fra 1895. Øverland hevder det var Niels Aalls tante, Benedicta Henrikka Løvenskiold, som ble gjenferd. Hun var mor til amtmann Severin Løvenskiold, og lå død på tredje dagen i Kammerherregården i Porsgrunn under prinsebesøket. En tredje forklaring sier at en ung, ukjent dame døde ensom og uforberedt i rommet ved siden av ballsalen. Hennes sjel fikk derfor ikke ro i døden, og har siden vandret hvileløst omkring på Brekke.

Vaktmester Ravik derimot, mente Den grå dame var en tilreisende svensk eller dansk adelsdame som besøkte Brekke sammen med sin datter i forbindelse med prinsens besøk. Prinsens offiserer skal forgrepet seg på datteren, og adelsdamen svor på at hun aldri mer skulle forlate Søndre Brekke – et løfte hun åpenbart har holdt.

Christine Hermansen ved Telemark Museum holder et maleri av Benedicta, tanten til Niels Aall.  
Foto: Kristin Berge, Telemark Museum
Christine Hermansen ved Telemark Museum holder et maleri av Benedicta, tanten til Niels Aall. Foto: Kristin Berge, Telemark Museum
Forsvant gjennom dør

De eldste spøkelses-observasjonene som vi har skriftlige kilder for, går tilbake til 1899. Før den tid skal både distriktslege Backer og amtingeniør Grung ha sett henne, og på høsten 1899 fortelles det at jernbanebudet Bråtu skulle levere en pakke til skipsreder Høyer på Brekke. Budet ventet på at tjenerskapet da damen plutselig dukket opp i ett grått skjørt.

Bråtu henvendte seg til henne, men damen skred bare forbi og inn en dør. 17-åringen var vant til arrogante herskapsfolk, og tok ikke notis av hendelsen. Men da han fortalte tjenestefolket i huset at han hadde møtt damen, ble det stor oppstandelse. Høyer ble tilkalt, og Bråtu måtte forklare hva han hadde sett. «Gikk hun gjennom en dør?» spurte Høyer. «Ja, der borte,» pekte jernbanebudet, og oppdaget samtidig at det ikke var noen dør der han pekte.

Tjenestefolk ble skremt

Rundt 1905 dukket spøkelset opp igjen. Leilighetens beboer spiste sen søndagsfrokost i rommet ved siden av den grå dames værelse. Plutselig begynte den lille hunden hans å knurre.
Mannen kikket etter hva det var hunden reagerte på, og fikk dermed øye på Den grå dame. En annen gang var en tjenestepike, som var nyansatt på Brekke, innom Den grå dames værelse en sommerkveld. Da hun kom tilbake til de andre tjenestefolkene på kjøkkenet var hun blek og stum, og falt snart sammen i kramper. Hun også hadde møtt spøkelset.

«Det er bare hu’»

I 1927 var Brekke blitt museum, men Den grå dame fikk likevel ikke ro. For første gang beveget hun seg ut av bygningen. Det var to ti år gamle kamerater fra Kleiva som kom løpende langs Øvregate, da de plutselig så damen komme rett gjennom gjerdet fra hovedgården. Hun gikk over veien, og forsvant rett ned i jorda. Fjelldahl Olsen, som fortalte denne historien til Varden i 1990, mente at den grå dame var et vanlig syn på Kleiva i gamle dager. Folk tok knapt notis av henne. «Det er bare hu’,» sa de.

Skrekkeparken 2023 med hekser og trollkvinner

Hvert år arrangerer Telemark museum Skrekkeparken i Brekkeparken. I år er tema hekseri og svart magi, men du kan også besøke Den grå dame. Om du tør…

Familiedagen 29. oktober passer for alle, store og små. Arrangementet foregår i dagslys og da liker ikke de underjordiske seg. Men litt skummelt er det likevel, med skuespill, hekseri og magiske formularer.

Tirsdag 31. oktober inviterer museet til skummel aften i parken om kvelden. Dette passer for barn som har nådd skolealder.
I år har vi besøk av Halloweenmannen som har et eget lokale. Han fokuserer på den amerikanske tradisjonen rundt feiringen av allehelgensdag, mens Skrekkeparken viser frem den norske folketradisjonen med tusser, troll, hekser og trollkvinner.

Ute i den mørke parken lurer farer bak hvert stuehjørne og hver busk. Her må du passe deg for dauinger, trollkvinner og spøkelser. En skummel opplevelse, satt i scene av Telemark museum, Skien videregående skole og Buer amatør og barneteater.

Kom hvis du tør!

Historie