Undertegnede registrerte at det i Bamble museums samlinger var flere postkort fra vårt distrikt signert Berg og Høeg. Men utover det at den ene av disse, Marie Høeg, var født og oppvokst i Langesund, var lite kjent. Inntil Preus Museum i Horten hadde en spennende utstilling i 1996 viet Marie Høeg og Bolette Berg.
Her åpenbarte det seg en fantastisk fortelling om disse to kvinner, som drev fotoforretning i Horten fra 1895-1903, og da særlig hva gjaldt Marie. En til da ukjent, eller snarere utelatt historie om en av kvinnesakens virkelige pionerer i tiden omkring århundreskiftet 1900.
Av Roger Normann
Oppvekst i Langesund
Marie ble født i Langesund i 1866, og hennes fulle og korrekte navn var Marie Karoline Ludvikke Høegh. Foreldrene var Hans Jacob og Nielsine Høegh. Faren var fisker og fraktemann og sammen med sine tre brødre vokste hun opp i barndomshjemmet i Søndre-Strandgate 42. I en liten kystby preget av nedgang i trelasthandelen og skipsbyggingen som hadde preget stedet i århundrer. Men oppgang innen iseksport og fiskeri, og ikke minst en voldsom religiøs vekkelse.
Langesund var nok en typisk småby på denne tiden, med stor avstand mellom fattig og rik, og mellom kvinne og mann.
Reisetips
Sjekk ut disse lenkene og planlegg din ferietur til Langesund og Bamble:
- Padleglede med Tine Raisbæk
- Gea Norvegica Unesco Global Geopark i Bamble
- Badeparken i Langesund
- Flytende badstue / Quality Hotel Skjærgården
- Overnatting i Bamble
- Kyststien i Bamble
- Trolldalen i Bamble
- Tangen Fort
- Hva skjer i Bamble
- Mer om Bamble
For mer inspirasjon sjekk ut: visittelemark.no
Påvirket av Karen Sundt, Norges første kvinnelige redaktør
En som med stor sannsynlighet har påvirket den unge Marie, og som også vokste opp på stedet er forfatterinnen og Norges første kvinnelige redaktør, Karen Sundt (f. 1841). Sundt utdannet seg ved flere folkehøgskoler, og hadde radikale ideer inspirert av John Stuart Mill. Hun utga i 1884 heftet Livsbetragtning, der hun gikk inn for full likestilling mellom kjønnene og var medstifter av Norsk kvinnesaksforening samme år.
Sundt var en selvstendig kvinne, politisk engasjert i Venstre som rådgiver for statsminister Sverdrup, og forble ugift livet ut.
Etablerer seg som fotograf i Finland
På 1870-tallet etablerte ungareren Ludvig Bodnar (f. 1838) seg med fotoforretninger i Porsgrunn, Brevik og Langesund. Marie begynte trolig i lære i Bodnars forretning på hjemstedet. Mot slutten av 1880-tallet flytter Bodnar til Mariehamn på finske Åland.
Høeg tok over driften i Brevik før hun selv som 22-åring også flytter til Finland i 1888. Her driver hun etter hvert fotoforretninger i Hangö og Ekenäs, hvor hun hovedsakelig produserer prospektkort og tar portrettfotografier. I denne perioden er hun også flere ganger i Langesund hvor hun også tar en del fotografoppdrag.
I 2012 hadde den kjente finske fotografen Vidar Lindqvist en temporær utstilling av gamle fotografier fra Ekenäs i et lokale han kalte Galleri Marie. Navnet tok han for å hedre stedets første yrkesfotograf Marie Høegh, og som han sier;
- Hun var en radikal kvinne og når hun fikk konkurranse fra en mannlig fotograf, var hun tvungen til å flytte tilbake til Norge. Hun var ikke bare kvinnesakskvinne men også åpent lesbisk. Han forteller videre at Marie ofte hadde en enslig kvinne med på sine bilder, men ikke på en fremtredende måte.
Berg og Høeg, Horten – og senere Kristiania
I 1895 ankommer Marie Høeg og hennes partner og livsledsager Bolette Berg (f. 1872) marinebyen Horten, og sammen starter de fotograf-firmaet Berg og Høeg her. Ved siden av private oppdrag reiser de hele landet rundt, med svært tungt utstyr og tar bilder til prospektkort. Etter 8 år i Horten flytter de virksomheten til Kristiania i 1903, hvor de senere starter B & H Kunstforlag.
Hun kom som en virvelvind og vekket det søvnige Horten
Etter 7 år i Finland var Marie blitt en glødende kvinnesakskvinne. Hun startet i 1896 Norges første kvinnelige diskusjonsforening og stemmerettsforening i Horten, som resulterte i at de første kvinner ble valgt inn i kommunestyret i 1901 – selv ble hun vara for Venstre. Marie ble tidlig lagt merke til av de sentrale i kvinnebevegelsen, som Gina Krog og Fredrikke Quam. Ved flere anledninger ble Marie hentet inn av Krog når det var uenigheter innad og hun trengte en som kunne tale hennes sak, hvor full stemmerett for kvinner var målet.
Selv om Horten var en utypisk småby, en travel marineby, med offentlig ingeniørutdanning og mange høyt utdannede som gav muligheter for engasjement, var den også konservativ. Det siste gjorde at Marie og hennes medsøstre i saken måtte møtes delvis i skjul og under dekke av å diskutere selskapelige forhold.
Maries egentlige agenda var å lære kvinner å diskutere samfunns-spørsmål, politikk og ikke minst likestilling. Høeg ble raskt en av de viktigste aktivistene for innføring av full stemmerett for kvinner, hvilket de oppnådde i 1913. Hun markerte seg virkelig i byen der hun gikk med bukser, kortklipt hår, med røyk i munnen og sågar uten hatt. Det er derfor ikke uten grunn at hun omtales som – en virvelvind som vekket det søvnige Horten.
Iscenesettelser og lek med kjønnsroller
På 1980-tallet ble det funnet over 400 glassnegativer på en låve, hvorav 40 var innpakket og merket privat. Det var de sistnevnte som Preus Museum fremkalte og stilte ut i 1996. Bilder tatt av Marie Høeg, hvor hun utfordrer og leker med kjønnsrollene ved blant annet å kle seg ut som mann, som polfarer ala Fritjof Nansen, som sårbar kvinne eller bare ikledd datidens lange underbukser. På et par av bildene ser vi eldstebroren Peter (f. 1859) iført kjole og damehatt, så det må ha vært et uvanlig åpent og kjærlig forhold mellom søsknene.
Hvordan er det mulig at en slik selvstendig, engasjert og viktig politisk kvinne kunne bli glemt? Noe forenklet tror jeg det skyldes hennes legning, som samtiden langt på vei aksepterte, men som ettertiden lenge ikke gjorde. I tillegg kommer det at hun ikke tilhørte borger-skapet, og ikke minst sin utilslørte opptreden i «trange» gater.
Kanskje ville hun fremdeles vært ukjent om ikke Preus Museum løftet Marie frem i sin utstilling – og hva ville Marie sagt om dagens likestilling, og hva slags fotografier hadde hun iscenesatt i dag . . .
Tekst: Roger Normann