Det ville eventyret som ble til virkelighet: Martin Andersen er visjonæren bak Solspeilet. Møt mannen som fikk sola til Rjukan.
Lurer du på noe mer om solspeilet? Her kan du lese om hvordan det fungerer!
Litt smågærne av mørketiden
Å måtte oppleve månedsvis med mørketid, men likevel være milevis unna polarsirkelen, ville trolig gjort de fleste av oss litt smågærne. Og få kjenner den følelsen bedre enn Martin Andersen og innbyggerne i Rjukan. Her ligger nemlig sentrum så dypt nede i den trange dalen, at solstrålene stenges ute så fort høsten kommer krypende.
– Etter å ha reist mye rundt i verden, flyttet jeg til Rjukan med barn og min daværende franske kone i 2001. Vi skulle egentlig bare være her en liten stund, men likte oss så godt at vi bestemte oss for å bli.
Men det tok ikke lang tid før Martin bokstavelig talt så en skyggeside ved byen han hadde blitt så glad i.
En forferdelig følelse
– En tidlig høstdag gikk jeg tur med barnevogna på torget. Sakte men sikkert begynte sola å forsvinne, og det var en forferdelig følelse. Jeg husker at jeg ble så sprø etter å kjenne lyset fra solstrålene at jeg begynte å løpe etter sola, sier Andersen og ler.
– Og det var da jeg tenkte: Hvorfor ikke bare speile sola ned til byen, så slipper man å reise helt opp til fjellet?
Ideen var kanskje genial, men den var ikke ny.
– Jeg begynte å grave, og fant ut at dette hadde blitt tenkt før. I 1913 lanserte Oscar Kittelsen ideen om «Solspeilet paa Rjukan». En måned etter kom Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro og Rjukan, og lanserte ideen på nytt. Problemet var selvsagt at han manglet teknologien, og det ble skrinlagt. Og så kom jeg da, 100 år etter.
Les mer om Sam Eyde og Den industrielle verdensarven i Telemark.
Reisetips
Sjekk ut disse lenkene og planlegg din tur til Rjukan og Telemark:
- Bli med på Solfesten 2. april
- Book overnatting på Rjukan
- Attraksjoner & aktiviteter på Rjukan
- Hva skjer på Rjukan
- Gaustabanen
- Gaustatoppen
- Se flere reisetips på Rjukan
- Sjekk ut skiferie & vinteraktiviteter i Telemark
Få mer inspirasjon på: visittelemark.no
Andersen trasket så avgårde til kommunen, og fikk med seg kunstnerstipend på 30.000 kroner. Det resulterte i en studie, som ble innledningen på en 12 år lang kamp for å få finansiert prosjektet.
Ellevilt mediesirkus
Men så, 100 år etter ideen først ble født, 30. oktober 2013, ble Solspeilet endelig skrudd på. Med folkefest på torget og det Andersen selv kaller for et «ellevilt mediesirkus», lyste hundrevis av ansikter opp. Suksessen bak Solspeilet var et faktum, og jubelen brøt løs. En kinesisk avis laget til og med en tegneserie om hendelsen.
– Det er lett å undervurdere hvor mye sola faktisk betyr for folk. Det interessante med Solspeilet er at det både er naturlig og kunstig på en gang, og det er en idé som folk i byen måtte ta stilling til. Derfor liker jeg å kalle Solspeilet for et kunstprosjekt.
Krossobanen skulle sikre sol til Rjukans innbyggere
Den 21. januar 1928 var en stor dag på Rjukan. Da åpnet nemlig Nord Europas første to-taus kabelbane. Over 600 mennesker hadde kommet for å få med seg dette. Banen skulle strekke seg de himmelhøye meterne mellom 385 moh til nesten 900 meter i løpet av fem minutter. Navnet ble Krossobanen og besto av 2 vogner og 2 stasjoner med tykke kabler mellom. En vogn pr. kabel. Og vognene skulle møtes på midten. Vognene fikk forresten navnene Tyttebæret og Blåbæret.
Det var Norsk Hydros daværende generaldirektør Axel Aubert som stod på talerstolen denne dagen, sammen med mange celebriteter som også hadde tatt turen til Rjukan. Og noen ristet på hodet over at Rjukan av alle steder skulle få en kabelbane!
Men Hydro-grunnlegger Sam Eyde hadde vært veldig klar på dette: Taubanen skulle sikre at Rjukans solhungrige innbyggere og tilreisende skulle få tilgang til sol året rundt. For på Rjukan forsvinner sola bak Gaustatoppen i september, for så komme tilbake til full solfest i mars.
Krossobanen ble fort populær, og det første året var det omtrent 36 000 mennesker som var med banen. Og det tallet bare økte for hvert år. Her ble Rjukanfolket fraktet opp, sammen med kjelker og skiutstyr, til Gvepseborg og Hardangervidda for å nyte vintersolen. Etter hvert kom det både kiosk og kafe på toppen. Banen ble også en populær attraksjon om sommeren.
Kilder: Riksantikvaren
Tom Nilsen/Helge Songe «Krossobanen»
Solfesten på Rjukan
Hvert år feires solas tilbakekomst på Rjukan. Solfesten ble feiret første gang lørdag 14. mars 1925. Det var minus 10 grader da 12 soldrabanter til hest, kledd i skarlagen og gult, kom ridende nedover Sam Eydes gate og endte opp på Torget. Det var et praktfullt syn for de rundt 600 som hadde møtt opp for å feire den første solprinsen. På Torget steg «solen i en prinsskikkelse ned til sine drabanter», og en kanonade av 12 skudd ble avfyrt da Solprinsen skred inn på arenaen og folk jublet. Så talte han til folket. Den første solprinsen het Ferdinand Bie.
I år blir solas tilbakekomst på Rjukan, etter fem måneder i skygge, feiret med Solfest lørdag 2. april. Da blir det stort karnevalsopptog gjennom hele byen. Folk kler seg ut og hornmusikk høres gjennom Rjukans gater. Heroldopptoget ender til slutt på Torget. Her vil herolden komme med dagens kunngjøring og fortelle om dagens program.
Solprinsen eller Solprinsessa vil holde tale til sitt folk, og kommer med befalinger for det døgnet han eller hun anfører. Sola kom tilbake på fabrikkbrua på Rjukan 12. mars kl. 12. Årets solbarn, det barnet som er født nærmest den dagen solen kom tilbake, blir kunngjort. Det heldige solbarnet får mange fine presanger fra handelsstanden.
Det vil og bli annonsert et navn som får Solprisen. En pris som går til en person i Norge, som har vært med på å spre solskinn og glede til det norske folk. De beste kostymene kåres, og utover dagen blir det ulike arrangementer på Torget og forskjellige festligheter utover kvelden.
Kilde: Solfesten på Rjukan og VisitRjukan