Seint på høsten i 1913 reiste vår folkekjære kunstner Theodor Kittelsen fra sitt hjem på Jeløya ved Moss til Notodden og Rjukan. Det skulle bli den siste lengre reisen han fortok.
Reisetips
Sjekk ut disse lenkene og planlegg din tur på Notodden:
Vel fem år tidligere hadde han fått i oppdrag av Sam Eyde å lage fem akvareller som fortalte om kraft- og industrireisingen i Telemark – som et eventyr. For det var et eventyr Kittelsen kalte det som skjedde her på den tida. Før han laget de første skissene hadde Kittelsen og fru Inga i september 1907 reist ens ærend fra Sigdal til Notodden for å se på industrien og kraftanleggene.
Invitert av Eyde
To vakre høstdager i 1913 – med stopp på Hydros admini på Villamoen på Notodden – og deretter videre – helt opp til Vemork. Den siste utflukten må ha artet seg som en triumfferd. Ikke bare fikk Kittelsen oppleve at Hydros unge ingeniører sto oppstilt for å ta imot ved ankomsten. De bar ham ”på gullstol inn i bygningen.”
Sammen med Eyde gikk ferden videre fra Notodden til verdens største kraftstasjon på Vemork og - som prikken over i-en – ble kreftene i Rjukanfossen sluppet løs - kun til takk og ære for Kittelsen!
Historien om Kittelsens fem berømte akvareller starter egentlig med hans gode venn, advokat Vilhelm Dybwad. Det var han som unnfanget ideen og ga den videre til Kittelsen. Dybwad var fadder da Inga og Theodors yngste datter ble døpt i Sigdal i juni 1907. Han ble da fortalt at Kittelsens økonomi var så dårlig at han ikke lenger kunne holde på sitt vakre hjem Lauvlia. Kittelsen bad om hjelp og Dybwad visste faktisk råd.
Eventyret i Telemark
«Soria Moria-anlegget på Notodden i full svingende virksomhet. Dette dagens betagende eventyr måtte Kittelsen kunne illustrere! Da jeg kom hjem, satte jeg meg til å skrive til ham: Jeg har fått en idé. Du skulle i en rekke akvareller fortelle EVENTYRET OM SAM EYDE”. Ja, slik formulerte Dybwad sine tanker.
Kittelsen tente på ideen, et brev ble formidlet til Eyde, og Eyde må ha likt det han leste. Flere brev ble utvekslet i de påfølgende måneder. Gjennom korrespondansen og et album med fotografier som Kittelsen får låne, kommer grunnlaget på plass. Flere skisser blir laget og rundt 1. november 1907 sendes et komplett sett med skisser til Eyde.
Telemarksgalleriet, Notodden
«En tributt til mitt arbeide»
Eydes kommentarer og innspill påvirker kunstneren i detaljene – han ønsker at arbeiderne og naturkreftene skal få sin del av æren for alt det store og nye som holder på å reise seg.
I sine memoarer (1939) skriver Eyde: ”Kittelsen malte den gang noen billeder som viste hva han følte. Og en vakrere og morsommere tributt til mitt arbeide har jeg aldri fått”. I november 1907 var alle detaljer på plass, og allerede i mai 1908 ble bildene levert.
De fem bildene og Kittelsens skisser stilles ut permanent i kunstmuseet som er en del av Lysbuen-samlingene på Tinfos på Notodden.
Telemark som «Nordens Arkadien»
Fjellturisme har funnets sted i Norge siden begynnelsen av 1700-tallet. De første fjellturistene var vitenskapsmenn og kunstnere, som produserte reiseskildringer og kunstverk basert på den norske naturen. I løpet av 1800-tallet ble Norge besøkt av et økende antall fjellturister og 21. januar 1868 ble Den Norske Turistforening stiftet.
Rjukanfossen i Telemark var fram til 1890-årene Norges mest besøkte turistattraksjon. Sam Eyde besøkte fossen i 1888 for første gang. Og i 1903 kjøpte han fallrettighetene til Rjukanfossen av Skien – Telemark Turistforening.
Telemark har en helt sentral rolle i den norske kunsthistorien, spesielt i perioden som går under navnet «den norske gullalderen» på 1800-tallet. I mange år kom kunstnere til Telemark for å male «det norske», og mange kunstnere så på Telemark som «Nordens Arkadien».
Det ligger i vår natur – DNT 150 ÅR
I år er det 150 år siden Den Norske Turistforening ble stiftet. Det er en av landets største frivillige organisasjoner, og Norges største friluftslivsorganisasjon med omkring 300 000 medlemmer.
Kunstutstillingen "Det ligger i vår natur" på Telemarksgalleriet er en storslått feiring av Den Norske Turistforening sitt jubileumsår. Utstillingen viser verk som skildrer den norske fjellheimen på 1800-tallet av kunstnere som; Hans Fr. Gude, J. C. Dahl, Johannes Flintoe, Peder Balke, Christian Skredsvig og mange flere. «Det ligger i vår natur» er kuratert av Helene Brekke og Susanne Grina Lange.
Du kan se begge utstillingene på Telemarksgalleriet. "Det ligger i vår natur" kun fram til 5. mai.