To nye byer ble reist på ti år

I kjølvannet av industrireisingen på Notodden og Rjukan så to nye byer dagens lys. 15.000 mennesker skulle både skaffes tak over hodet og alt annet som hører med til livet i et bysamfunn.

Portrett av Sam Eyde og kona Elida "Elly" Simonsen Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling
Portrett av Sam Eyde og kona Elida "Elly" Simonsen Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling

På Rjukan var selskapet direkte engasjert i selve byutviklingen. Hydro og byen ble på mange måter ett og samme. På Notodden ble det noe annerledes. Fra 1913 ble en egen bykommune skilt ut fra Heddal, og på Notodden var det to hjørnesteinsbedrifter; Hydro og Tinfos. Hydros rolle ble her i større grad konsentrert om boligreisingen. I løpet av en periode på sju år fram til 1914 sto Hydro for byggingen av 341 boenheter på de to stedene.

Company town

Både Rjukan og Notodden manglet det meste av sosiale og tjenesteytende funksjoner da industrireisingen startet. Notoddens første sykestue ble – typisk nok – etablert i et av husa i Grønnbyen. På Rjukan opprettet Rjukanselskapene et eget Rjukan Byanlæg, som seinere ble reorganisert av Hydro. Hydro engasjerte seg i alt fra vann og anløp, til veier, parkanlegg, kirke og sykehus. Det er ensbetydende med det vi gjerne kaller «Company town». I takt med utbyggingen måtte de gamle gårdene i Vestfjorddalen vike. Enkelte gamle bygg ble tatt vare på og står i dag på Tinn Museum.

I Tinn var Hydro engasjert i boligbygging på Våer og Vemork, på Rjukan og på Mæl. På Rjukan var det vanlig å si; «Fortell meg hva slags jobb du har, og jeg skal si deg hvor du bor». I Vestfjorddalen ble det reist boliger for ulike kategorier av ansatte, dessuten forsamlingshus, skoler, sykehus og velferdsbygg, bygg for fødevareforsyning, for administrasjon – både for selskapet og for lokalsamfunnets organer; det vil si alt som trengtes i et komplett bysamfunn.

Bli med på Kraft og kvalitet: Rjukans arkitekter 22.okt og lær mer om arkitektene som tegnet og planla Rjukan og deres posisjon i norsk arkitekthistorie.

 

To hjørnesteinsbedrifter sto for boligreisingen på Notodden - Hydro og Tinfos

Tinfos Papirfabrikk i 1908

Rallerne - arbeidskraften bak utbyggingen av Vemork og Såheim, og ikke minst jernbanelinjene som var viktig både for industrien men også for byutviklingen.

 

Rallare som bygde Hydro Foto: Norsk Industriarbeidermuseum

Både Hydro og Tinfos

Hydros første boligreising var på Svelgfoss, fem kilometer fra Notodden. Selskapet sto også for boligprosjekter på Lienfoss, Villamoen, Grønnbyen, Våla og i Tinnebyen. Hydro engasjerte seg også i prosjekter for å øke kapasiteten på byens hoteller og pensjonater. Også Tinfos Papirfabrik og Tinfos Jernverk har vært en viktig kraft i boligbyggingen på Notodden. Bedriftenes boligbygging bærer preg av samtidens arkitekturstiler.

I land som Tyskland og England var det flere eksempler på at større industriselskaper bidro til formingen av byene og etablerte såkalte hagebyer for sine ansatte. Vi gjenfinner dette konseptet både på Rjukan og Notodden. Målestokken er mindre på Notodden, men dannet modell for Rjukan.

Rjukan by i dag Foto: Jan Brodie

Sam Eyde har selv poengtert impulser han fikk i Tyskland, hvor Alfred Krupp allerede i 1860-åra hadde bygd mønsterby med gode boliger for sine ansatte og basert dette på overbevisningen om at trygge boliger ga et fortrinn framfor andre selskaper. Eyde dro også erfaringer fra Notodden ved planleggingen av Rjukan, der en sterkere organisering av planvirksomheten tidlig tok tak i blant annet vann- og avløpsnett.

Allerede da fabrikkanleggene på Notodden sto ferdige i 1907, hadde folketallet på stedet passert 2.000. Få år seinere passerte det 6.000. Det var hit mange søkte seg – til jobb på anlegg eller i fabrikkene eller i de tjenesteytende næringene som fulgte i kjølvannet av industrireisingen.

Uttrykk for det nye Norge

Ikke bare industrien, men også utviklingen av byene påkalte stor interesse. Byene ble reist i de første årene etter at Norge var blitt selvstendig, og ble derfor ofte sett på som uttrykk for utviklingen i den unge, selvstendige nasjonen. Dette ble også knyttet sammen med den nye arbeidsdagen. Notodden kunne med sine bygårder i jugendstil bli omtalt som en «tyskerby». Avisa Varden skrev i en av sine reportasjer: ”Private huse reises, og livet i det hele har en liden amerikansk sving.” Andre var mer opptatt at det tok tid å få på plass vann, avløp og fast dekke i hovedgatene. Den nye byen ble omtalt både som en paddehatt og foreløpig nokså «løs i fisken».

Av: Trond Aasland

Historie