I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager som markeres med militærparade, er for oss nordmenn nasjonaldagen en fest for hele folket.
17. mai handler om pølser, is, barna, taler og ikke minst å få på seg «finstasen», altså bunaden. Men, når startet vi å bruke bunad, hvor mange bunader finnes det og ikke minst hva er folkets favorittbunad?
Interessen for «folkedrakter» har sin bakgrunn i nasjonalromantikken på 1800-tallet. Den som virkelig har tatt det et steg videre var Hulda Garborg som jobbet aktivt med å skape nye «folkedrakter» på begynnelsen av 1900-tallet, da man også tok i bruk ordet «bunad».
Selv om flere av dagens bunader er fra før 1930, (stakker og festdrakter), så ble det ikke vanlig før i 1930-årene å bruke bunad på nasjonaldagen. Og selv da var det kun i noen miljøer at man valgte bunad som klesdrakt ved feiring av høytidsdager.
Reisetips
Sjekk ut disse lenkene for flere tips til bunad- og bunadssmykker og til din ferie i Telemark:
- Sølvsmedtunet i Vrådal- Astrid Søftestad
- Almankås - Telemarksbunader
- Telemarksylv- Sylvsmie
- Kulturopplevelser i Telemark
- Sommerferie i Telemark
For mer inspirasjon sjekk ut: visittelemark.no
Telemarksbunader
I dag finnes det over 400 bunadstyper over hele landet. Av folkedraktene står draktene fra Telemark i særstilling. Mest på grunn av fylkets rike folkedrakt- og folkekulturtradisjoner og sin sentrale stilling i norsk nasjonalromantikk.
En av de eldste bedriftene som i dag er et naturlig sentrum for bunadstradisjon er Almankås Bø i Telemark. Den ble etablert av Ingebørg Almankås i 1944 og startet som et lite håndveveri. I 1956 kom det en bunad inn til reparasjon og siden har det bare blitt flere og flere til både reparasjon og produksjon. Nå er det Tove Karin Haugen som tar seg av den daglige driften på bunadsavdelingen og hun gir oss et lite innblikk i hverdagen på systua hos Almankås Bø i Telemark.
- Det er 12 damer i systua på Almankås som produserer mellom 200 og 250 Telemarksbunader i året og perioden før 17. mai er ofte veldig travel. Bunadsproduksjonen er en omfattende prosess. Det er vanlig at flere hender bidrar for å produsere en bunad, mens jeg har det overordna ansvaret, sier den travle daglige lederen Tove.
Hva slags Telemarksbunader lager dere?
- I damebunad lager vi Aust-Telemark, Vest- Telemark, Beltestakk og Stakk og liv, mens i herrebunad lager vi Aust-Telemark og Vest-Telemark som da representerer hovedkategoriene. De samme modellene har vi også for barn.
Hvor mange Telemarksbunader finnes det?
- Det finnes i utgangspunktet 4 hovedkategorier som vi nettopp snakket om, men innenfor hver av disse finnes det mange forskjellige varianter. Noe av grunnen til det er at i gamle dager ønsket hver familie å ha sitt eget preg på bunaden. Skreppekarene reiste rundt fra gård til gård og hadde med seg fargeglade tekstiler fra Europa som de solgte. Fabrikkfargede tekstiler ga status. I tillegg kunne hver familie ha sitt eget broderimønster.
Den som begynte med mer broderier var Anne Bamle fra Heddal, Telemark. Hun ble inspirert av vadmelsstrømper som moren hadde på seg da hun giftet seg. Hun kjente også Hulda Garborg, noe som helt klart preget arbeidet hennes med å utvikle den nye bunaden for Øst-Telemark, forteller Tove begeistret.
Selv i dag ønsker mange av våre kunder å ha sitt personlige preg på bunaden og det synes vi er veldig positivt med tanke på videreutvikling av bunadtradisjoner.
Hva er folkets favoritt Telemarksbunad?
- I dag er bunadsbruken mer populær enn noensinne og den har blitt en eksklusiv klesdrakt. På Almankås får vi mest bestilling på Beltestakken. Vi er også behjelpelig med sko, som bygger på en egen tradisjon her i Midt-Telemark, den håndlagede dufseskoen.
Telemarksbunaden er også folkets favoritt på landsbasis. Øst-Telemark bunaden og Beltestakken er spesielt populære.
Man kan ikke annet enn å være stolte av de flotte tradisjonene vi har og ikke minst av oss selv, at så mange av oss bruker bunad på 17. mai.