Roten til Bluestown Rising dokumentaren samt Notodden Bluesfestival er dypt forankret i Notoddens historie. Det hele startet med Rallarne som kom til Notodden og Rjukan for å bygge opp industrien.
De furede og værbitte tøffe arbeidskarene som svettet, sang, gravde, slet og sprengte seg gjennom steinmassene og fjellene i Aust Telemark for over hundre år siden.
Faktaboks
5 tips for å oppleve Verdensarven:
- Norsk Industriarbeidermuseum
- Telemarksgalleriet
- Rjukanbanen
- Krossobanen
- Byvandring på Notodden og Rjukan
Les mer om Notodden Bluseum og Notodden Bluesfestival
Les mer om dokumentaren som forteller om historien bak Notodden Bluesfestival.
En ny verden
Vi begynner tidlig på 1900 tallet den gangen da Notodden og dens nabobygd i nord, Rjukan, ikke var annet en små tettsteder med noen få gårder.
Sam Eyde, industrimagnaten, kom til område i 1905 og proklamerte at her skulle han utnytte vannkraften slik at det kunne bygges industri og byer som kunne leve av og for hydroelektriskkraft. Vannkraft industri var et helt nytt konsept denne gangen.
Les også historien om Sam Eyde 150 år
Sam Eyde fant investorer til sitt prosjekt i Stockholm, Paris og New York. Det ble investert mer penger i Sam Eydes vannkraft industri idée fra utlandet enn det alle Norges banker hadde til sammen. Alle disse penger gjorde det mulig å sette i gang dette norske ´Klondike´ nesten over natten.
Ved å rørlegge Rjukanfossen, sprenge tuneller og legge jernbane skinner for transport ned til Notodden startet man et nytt eventyr – industri drevet av vannkraft -et enormt prosjekt som endte opp med å bli det mest moderne, største og første i sitt slag i hele verden. Dette midt oppe i høyfjellet i Sør-Norges.
Tøffe Rallare - en stor migrasjon
Klondike er et begrep som refererer til en migrasjon av mennesker til ett øde sted hvor man har store håp om en rask økonomiske gevinst. Og dette kommer fra ´The Klondike Goldrush´ hvor 100 000 mennesker oppsøkte samme sted på samme tid i Klondike regionen i Nordvest Canada fra 1896 – 1899.
Det samme skjedde på Rjukan og Notodden også; mange kom for å bygge opp denne vanndrevne industrien fra intet. Det trengtes tusenvis av sterke, tøffe hardhause menn som ikke var redde for å jobbe lange dager, ofte med vanskelige, farlige og veldig harde arbeidsoppgaver.
Og mennene kom fra alle de nordiske landene. De kom med sine språk og sine kulturer. De jobbet hardt med hendene og spade, dynamitt og trillebår, steinøkser og driller.
Navnet Rallar er et svenske ord som betyr trillebår og/eller en liten vogn på skinner. Disse rallarene, de sterke arbeidskarene, rullet også videre fra arbeidsplass til arbeidsplass. De var en mobil arbeidskraft som bygget opp norsk industri, noe som i begynnelsen virket nærmest uoppnåelig for det fleste.
Men raskt gikk det, solid ble det bygget og penger tjente de alle. Norges økonomiske ryggrad ble bygget og Norges industri eventyr startet ved hjelp fra disse rallarne som bygget en ny verden.
Noen av rallarne kom fra småbruk, noen fra fattighus, noen var militærdesertører og ble sendt for å jobbe som straff mens andre bare ønsket å tjene sikre penger raskt.
Farlig arbeid
Noen av rallerne kom fra gruvene i Sverige og gruver i andre land. De var godt vant med dynamitt, fjellsprengning og tunnel bygging. De hjalp alle på hver sin måte med sin spesielle kunnskap slik at vannet fra Hardangervidda kunne transformeres til elektrisk kraft som lyste opp gater og hus, ga drivkraft til industrien og tog som fraktet alt ut hele verden etter.
Ventilasjonen i tunnelene var dårlig. Støv og dynamittrøyk gjorde det ofte vanskelig å puste, mange ble syke og arbeidet var ofte farlig. Det tok ca. 10 år å ferdigstille det hele. Det hele inkluderte Notodden by med fabrikker, Rjukan by med kraftverk og fabrikker, toget fra Rjukan til Skien og ferge forbindelse over Tinnsjøen.
Rallarne støttet hverandre og de var solidariske i arbeidet fordi det var så farlig og ulykker skjedde ofte. Men, det var arbeid for alle i det 10 årene det tok å bygge opp Sam Eydes prosjekt – og alle ble lønnet og huset, selv om det ofte var både spartansk og kaotisk. De fikk mat laget av kokker, en seng å sove i, et sted å vaske seg, og de fikk arbeidsklær. Dette var nytt for de aller fleste arbeidere. De jobbet dag etter dag i fjellet og gjorde Norge om til ett industriland.
Musikalske Rallere
Rallarguttene tok med seg musikk, dans, sang og instrumenter fra hjemmestedet sitt og kulturen de kom i fra. Tradisjonene deres ble delt blant alle arbeiderene på Notodden og Rjukan, som ble samlet i en stor felles kultur-gryte.
Sangen – rytmen – skrik og skrål hjalp guttene til å få timene og dagene til å gå raskere med litt underholdning. Musikken fra de innvandrede mennene blandet seg med lokal musikken fra den tradisjonsrike Telemarks-felen som ble spilt av Myllargutten og Notoddens Lars Fykerud.
Arbeid, svette og tårer på dagen med musikk og dans på kvelden. Dette bidro til en del av kulturen som ble igjen på Notodden, Rjukan og ellers i Telemark etter at Rallerne dro til neste byggeplass.
Men, noen av rallarne ble igjen og jobbet på fabrikkene. De giftet seg inn i Telemark slektene og var med på å sette arbeidsdagen, arbeidsvilkår og arbeidstimene på agendaen. Arbeiderklassen var blitt født som en del av Ingeniør Sam Eyde og Professor Kristian Birkeland utvikling av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden.
Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneler og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Rjukan-Notodden industriarv
I 2015 har Rjukan og Notodden kommet på Unesco verdensarvliste på grunn av den unike industrihistorien. Du kan selv oppleve dette ved å besøke Vemork Kraftstasjon og Telemarksgalleriet & Lysbuen Industrimuseet , ta en tur med M/F Storegutt på Tinnsjø, ta Krossobanen til Gvepseborg eller bare ta en byvandring på Notodden og Rjukan. Og du i april kan du ble med på Rallarrevyen.
Se bluestownrising.com for mer informasjon om dokumentaren som lanseres på NRK senere i 2018.
Av Trond Aasland, Ingelinn Kårvand, DJ Smith, Helle Heyerdahl