Rjukan-Notodden industriarv er vann og strøm, det er innovasjon og kjemi, industri, tog og ferjer, bysamfunn, rallare, arbeidere og ingeniører, gründere og finansfolk. Men dypest sett handler det om mat – om å produsere mer mat - gjøre land og folk mindre sårbare for sult og hungertragedier.
For bonden handlet det om å gjøre arbeidet lettere og gjøre avling og utbytte mer forutsigbart. For en ung og relativt fattig nasjon som Norge anno 1905 handlet det også om å utvikle en ny industri som kunne gi arbeid og eksportinntekter. Veien til innovasjon, industri og suksess på bondens åker er lagt, pyntet og krydret med møter over matbordet og gode måltider – og iblant også noen mindre gode. Her er noen glimt.
Reisetips
Sjekk ut disse lenkene og planlegg din ferietur til Rjukan og verdensarven
- "Feiring av verdensarvstatus" med stjernekokken Øyvind Bøe Dalelv på Rjukan 5.juli
- Norsk Industriarbeidermuseum
- Rjukanbanen
- Telemarksgalleriet
- Les mer om verdensarven
- Se flere attraksjoner og aktiviteter på Rjukan
- Overnatting på Rjukan
For flere sommertips og pakker i Telemark se visittelemark.no
«Gi oss i dag vårt daglige brød»
Sam Eydes posisjon i verdensarven er udiskutabel, like lite som hans sans for bordets gleder. På kjøkkenet i hans barndomshjem ved Pollen i Arendal styrte Oselia Osuldsen, ei kvinne som tok sine oppgaver og plikter så alvorlig at hun etterlot seg ei kokebok med ikke mindre enn 280 oppskrifter. Mat var så viktig at Sams mor så det som naturlig å gi opplæring til den antatt mer uerfarne komtesse Ulrika von Mörner af Morlanda, som ble Sams første kone. I det minste skulle hun kunne tilberede frokost-omeletten presis slik den burde være etter Sams smak og vane. Ikke mindre enn tre egg – og alltid med gressløk. Det kan komme mye bra ut av en god start på dagen.
Middag hos Gunnar Knudsen
Mer avanserte retter ble nok servert fredag 13. februar 1903, da Kristian Birkeland og Sam Eyde møttes for første gang. Middagsselskapet hos daværende statsråd og seinere statsminister Gunnar Knudsen er sagnomsust, selv om man – strengt tatt - aldri har hatt sikker kunnskap om detaljene. Sam Eyde kom seinere til å kalle middagsselskapet og møtet med professor Birkeland for «Den norske kvelstoffindustris fødselsdag». Han mente han selv hadde uttalt de forløsende ord som ledet fram til rett spor for utvikling av en metode for å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Gunnar Knudsen mente for sin del at det i hovedsak var professor Birkeland som førte ordet….
Kong Chulalongkorn (Kongen av Siam), møtte Sam Eyde på Notodden sommeren 1907
Kongen av Siam satte pris på oppvartningen på Hydros Admini og gjorde Thailand til en av Hydros første gjødselkunder. I dag er Thailand blant Yaras store kunder.
Kongelige måltider
Når kalk fra brudd ved Langesundsfjorden ble blandet med salpetersyre, oppsto produktet Norgesalpeter i prøvefabrikken på Notodden. Det tok opp konkurransen med Chilesalpeter, som var på hell. Verden trengte et alternativ – i store mengder. Den industrielle gjødselproduksjonen på Notodden fra 1905 vakte interesse langt utover Norges grenser. Nyheten om et teknologisk gjennombrudd var i seg selv til stor hjelp i markedsføringen av produktet. Industriherrer, kongelige, vitenskapsmenn og mange andre ville gjøre seg kjent med dette. Blant de tidlige virkelig langveisfarende gjestene var kongen av Siam, kong Chulalongkorn, (Rama V). Med et følge av prinser, statsråder med mer ankom han Brevik med leid skip en av de siste juli-dagene i 1907 og satte kurs mot Notodden.
Planen skal ha vært å spise lunsj og ta fabrikken i øyesyn. Så skulle det i stedet bli et opphold på tre dager, tilsynelatende foranlediget av kongens begeistring for vertskap og oppvartning. For, som kong Chulalongkorn skrev; «Sam Eyde viste seg å være en gentleman til fingerspissene». Eyde skal i det minste ha sørget for at det man manglet av finere mat og drikke i den nye administrasjonsboligen, ble hentet fra Kristiania mens gjestene sov. En av de bedre middagsmenyene i Hydros admini er til og med tatt vare på og serveres den dag i dag – når anledningen er den rette.
Rjukan by Foto: Hans Dieter Fleger
Norgesalpeter til Thailand
Kongebesøket i Øvre Telemark sommeren 1907 fikk varige resultater. Kongen ba sin adjutant om å kjøpe ett tonn gjødsel og umiddelbart sende det hjem til Thailand. Han må ha blitt overbevist av det han fikk se og høre og skrev i et av brevene til prinsesse Noi at han skulle selv lære bøndene å bruke dette nye produktet på riktig måte. Siden brevene ble utgitt i bokform i Thailand og ble pensum i ungdomsskolen, kom de til å fungere som effektiv markedsføring for norsk gjødsel merket med vikingskip.
Den dag i dag er Thailand blant de viktigste markedene for gjødselprodukter fra Yara – merket med vikingskip. Kongebesøket i 1907 har en posisjon også i vår tid – sist uttrykt på de nye 100 Baht-sedlene. Der vises et portrett av kongen, og et bilde av kongen i Eydes bil utenfor Hydros admini.
Komiske unntak
Så hører det med at Thai-kongens opphold på Notodden slett ikke startet så bra. For ved ankomsten den 29. juli kl 14.00 gikk turen først til det nærliggende Furuheim hotel. Der må de fine gjestene ha kommet helt uanmeldt. Heldigvis så gjestene det komiske i forvirringen de skapte – og maten var i alle fall god. I brev hjem til prinsesse Noi skriver kongen:
«Dessverre så det ut til at hotelleieren hadde fått fullstendig panikk. Da han fikk se oss, ble han så oppskaket at han ikke engang klarte å lede oss inn i det værelset som var satt i stand til vårt besøk. I stedet tok han meg rundt på måfå. De to tjenestepikene, en eldre og en yngre, løp frem og tilbake mellom spisesalen og kjøkkenet. Første gangen kom de gjerne tomhendt, neste gang kunne de ha med et fat. Derfor moret vi oss med å gjette og vedde oss imellom om de neste gang ville komme med eller uten fat. Uansett om vi gjettet riktig eller ikke, fikk vi oss en god latter. Dette gjorde at pikene ble svært forlegne».
Verre var det da følget la inn et besøk på Rjukan og ville spise lunsj på Fagerstrand hotell ved Tinnsjøen. Der var man heller ikke forberedt på fint besøk. Kong Chulalongkorn skriver:
«Hotellet ble en skuffelse når det gjaldt maten. Vi var alle temmelig sultne. Den mest skrikende mangelen ved dette hotellet var at vi ikke fikk noen form for ferskt brød. Det eneste brødet som var å få, var sprø kjeks og knekkebrød, begge i svensk og norsk stil, og noe som lignet sprøstekt kavring. Første rett var oksekjøtt, som vi alle fikk litt av, det vil si ett stykke hver. Deretter ble vi servert melon. Vi trodde alle at dette bare var en mellomrett mellom to retter. --- Etter en stund serverte de oss bananer. Da begynte vi å føle at noe var galt. Videre fikk vi nedlagt ananas som var importert fra Syd-Amerika. Nå ble vi enda mer bekymret og våget å spørre om neste rett. Hotelleieren erklærte at nå var lunsjen over. Da ble vi alle urolige, fordi ingen av oss var mette. Derfor tilkalte herr Eyde hotelleieren og bad ham lage noen omeletter til oss. Vi fikk til svar at hotellet hadde gått tom for egg. Da bad vi om smør i stedet. Hotelleieren så temmelig forvirret ut og tidde. Vi trakk den slutning at vi antakelig ikke ville få smør heller».
Lunsj med fargefoto
Tre år etter kong Chulalongkorn kom en annen gjest som var innstilt på en enkel lunsj. Han var fornøyd med det og ønsket ingen kongelig oppvartning. Ekstravaganser lå ikke for han på det personlige plan. Han foretrakk til og med hest og vogn fremfor bil. Navnet var Albert Kahn, en fransk bankier og investor, som til og med fikk reisen gjennom Sverige og Norge foreviget med ekte fargebilder, tatt av medfølgende fotograf Auguste Léon.
Fargebildene var viktige i seg selv. Det er første gang det tas fargebilder basert på én eksponering i Norge. Men viktig var også kombinasjonen av bilder og rapport som Kahn kunne gi da han vendte tilbake til Paris. Han hadde utvilsomt påtatt seg et oppdrag på vegne av andre investorer; Rothschild Frères, som allerede var tungt inne i Hydro. Året etter, i 1911, bidro de til at de franske investeringene i Hydro ble sjudoblet. Enda mer fulgte to år seinere.
Kahns bildedokumentasjon, inntrykk og vurderinger skal ha vært viktige for hvordan de franske investorene håndterte utfordringene i Norge i disse årene. Kahn var i tillegg en nær venn av den franske filosof, professor, forfatter og Nobelpris-vinner i litteratur Henri Bergson. Da første verdenskrig brøt ut begynte han å engasjere seg politisk og deltok i opprettelsen av Folkeforbundet. I 1922 ble han leder for forløperen til UNESCO, International Commission for Intellectual Cooperation. Det sies at Albert Kahn skal ha støttet denne institusjonen økonomisk. Det blir historie og verdensarv av slikt!
Kulturrevolusjon
På 1920-tallet vokste det opp en ung mann ved navn Johan B. Holte på Notodden. Da han ble Hydros generaldirektør i 1967 gjorde han endringer som vi i dag betegner som en kulturrevolusjon. Holte ville verken ha rød løper eller finere middager når han ankom de staselige adminiene på Notodden, Rjukan og Herøya. Enkel kost fikk være bra nok. Og jobben skulle gis et innhold som ga mening for den enkelte industriarbeider. Det blir historie av slikt også.
Sommerens «happening» på Rjukan!
Rjukan-Notodden industriarv er vann og strøm, det er innovasjon og kjemi, industri, tog og ferjer, bysamfunn, rallare, arbeidere og ingeniører, gründere og finansfolk. Men dypest sett handler det om mat – om å produsere mer mat.
Fredag 5. juli inviterer Norsk Industriarbeidermuseum i samarbeid med stjernekokken Øyvind Bøe Dalelv til feiring av fire år med verdensarvstatus for Rjukan-Notodden Industriarv med et fire-retters herremåltid basert på råvarer fra det frodige og allsidige Telemark. Arrangementet finner sted om bord på M/F Storegut som fyller 90 år i 2019. Billettprisen inkluderer drikke til maten.
Vi starter kvelden med togtur fra Rjukan stasjon til fergeleiet på Mæl kl. 18.00, og setter oss til bords kl. 19.00. I løpet av kvelden vil det være hilsninger og underholdningsinnslag.
Billetter fås kjøpt på rjukanbooking.no.
Øyvind Bøe Dalelv
Øyvind Bøe Dalelv kommer fra Bodø og er opptatt av sitt nordnorske opphav, av det han omtaler som inspirasjon til hans kokkefaglige identitet: Å være opptatt av rene og ekte smaker fra fjell og hav. Oppveksten i barske omgivelser i havgapet i nord var ikke til hinder for at han tidlig begynte å se ut i verden og drømme om å representere Norge i Bocuse d’Or.
Til tross for hans unge alder har han markert seg både nasjonalt og internasjonalt med blant annet tittelen «Årets kokk 2015» i Norge, 1. plass i NM i kokkekunst i 2016 og ikke minst 1. plass i verdensmesterskapet i Tapas i 2017, - og det i tapasens hjemland Spania. I perioden 2013-2016 var han del av det norske kokkelandslaget. Øyvind har perioden 2013-2018 jobbet som sous chef ved Restaurant Statholdergaarden i Oslo.
Rjukan-Notodden Industriarv
Den 5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCO Verdensarvliste som en unik historisk dokumentasjon på den andre industrielle revolusjon og bruken av vannkraft for kraftintensiv elektrokjemisk industri.
Rjukan-Notodden industriarv er fundamentert på fire pilarer:
- Kraftanleggene – dammer, vanntunneler og kraftverkene
- Industrien – industribyggene og produksjonsmetodene
- Transportårene – Rjukanbanen, Tinnsjøfergene og Tinnosbanen
- Bysamfunnene – bedriftsbyene Rjukan og Notodden