I Geoparken ligger det et meget spesielt område, nemlig Fensfeltet på Ulefoss. Dette er historien om en veldig spesiell vulkan, nå nedslipt og forsvunnet, men i vulkanens «rot» finnes det fortsatt en mengde sjeldne bergarter og uvanlige mineraler.
Det var en gang...
Det var en gang en vulkan. Og denne vulkanen var ikke som alle andre vulkaner. Dette hendte for 580 millioner år siden, faktisk flere hundre millioner år før dinosaurene hersket på jorda. Landskapet rundt Ulefoss så nokså annerledes ut enn i dag. Geografisk ligger området sør for ekvator, og det er varmt og godt. Det er ikke antydning til liv noen steder. Og midt i dette landskapet ligger det altså en vulkan som spyr ut smeltet lava.
Gea Norvegica UNESCO Global Geopark
- er et område med en unik geologi og natur- og kulturhistorie. Geoparken er et avgrenset område på 3000 km2 og ligger i Telemark og Vestfold fylker og innbefatter kommunene Bamble, Kragerø, Larvik, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.
- Les mer om Geoparken
- Aktiviteter i Geoparken
- Bli med på Fensdagene 16.-18.april
- Les om Jordas historie
- Les om steinfamilien
- Geopark brosjyrer
For mer inspirasjon og ferietips i Telemark sjekk ut: visittelemark.no
Geolog Brøgger oppdager en ny vulkantype
Tilbake i vår tid, nærmere bestemt i 1919, kommer Waldemar Christoffer Brøgger til Ulefoss. Han er en norsk anerkjent geolog. Brøgger ser noe ingen andre har sett eller beskrevet før han. Han ser rester etter Fen vulkanen. På Fen er ikke bergartene av typisk lava, som det kommer ut av vanlige vulkaner. Her er det kalksteiner, og kalkstein kan vel ikke komme ut av vulkaner?! Jo, sier Brøgger. Kalksteinen på Ulefoss har sammenheng med vulkansk aktivitet. Han beskriver disse bergartene for første gang i verden, og kaller de opp etter gårder og steder i området som for eksempel Søvitt etter Søve gård eller vipetoitt etter Vipeto.
Søstervulkan i Tanzania støtter Brøggers teori
Brøgger møtte stor motstand av sine kollegaer, og det ble en heftig og intens faglig debatt som har pågått helt fram til i dag. Brøgger ble rett og slett ikke trodd. Det skulle gå nesten 50 år før han fikk den oppreisningen han fortjente. Dessverre var dette etter hans død.
Oppreisningen kom da man oppdaget at det samme som hadde skjedd her på Ulefoss, for 580 millioner år siden, faktisk også skjer i dag på et fjell i Tanzania. Og selv om vi nå i ettertid vet om flere steder som har hatt samme type vulkanisme, er det fortsatt bergartene med de lokale navnene fra Fensfeltet som er verdens typelokalitet for denne type bergarter den dag i dag.
Fensfeltets bergarter har ikke bare en spesiell dannelseshistorie, men har også vært nyttige for oss mennesker. Den lyse kalksteinen søvitt har vært tatt ut av fjellet fra så langt tilbake som til tidlig Middelalder. På Holla hvor man kan skue utover landskapet på Fen og se for seg hvordan denne Fenvulkanen raget i terrenget, kan man også studere vakre utsmykninger i den bløte søvitten i Holla kirkeruin. Og det samme kan man skue i Romnes Middelalderkirke. Her møtes natur og kultur. Men drive ut søvitt fra fjellet var bare begynnelsen på vår interesse for det spesielle Fensfeltet.
Vulkanen på Fen så kanskje en gang slik ut? Bildet er inspirert av Ol Doinyo Lengai i Tanzania. Foto: Manipulert etter et foto av Sven Dahlgren
Nye funn fører til at Ulefos Jærnverk blir dannet
Rundt år 1650 kom det en naglsmed ridende til Ulefoss, og det var nok ikke helt tilfeldig at han var her. På den tiden var det stor etterspørsel etter støpegods og sannsynligvis på oppdrag fra sin arbeidsgiver på Fossum Jernverk, var han på målbevisst leting etter den såkalte rødjernsteinen. Rødberg heter denne bergarten som var så ettertraktet og rik på jernmalm. Rødberg er blitt dannet ved at opprinnelige bergarter i Fensfeltet er blitt omdannet ved hjelp av varme vannholdige løsninger til nye bergarter. Og her var det altså rikelig. Så rikelig at Det holdensognske jernverk ble dannet i 1657. I dag kjenner vi dette jernverket som Ulefos Jernverk.
Stor interesse for Fensfeltet under andre verdenskrig
Flere hundre år etter oppdagelsen av jernmalmen skulle man igjen vende seg mot Fensfeltets rike og spesielle berggrunn. Og denne gangen var det igjen bergarten søvitt det skulle dreie seg om. Med andre verdenskrig som bakteppe var det både norske og tyske interesser som ville undersøke søvitten og dens hemmeligheter. Kunne det være tilstrekkelig innhold av mineralet apatitt, godt egnet til fremstilling av kunstgjødsel, spurte de norske interessentene seg om.
Hvordan er innholdet av grunnstoffet niob spurte tyskerne om og håpet på tilstrekkelig med niob til å fremstille spesialstål til utviklingen av nye jet- og rakettmotorer. Det skulle vise seg at det var niob av drivverdig størrelse, men det var andre interessenter enn tyskerne som skulle utvinne dette. I 12 år, helt fram til 1965, skulle Søve gruver være i drift og primært ble det levert niobkonsentrat til USA.
Jakten på mineraler fortsetter
Men det er ikke snipp snapp snute, eventyret ute for Fensfeltet. I dag kan man igjen høre boreriggene i gruveåsen. I vårt økende forbrukersamfunn er det stadig behov for nye elementer, kanskje spesielt til alle småelektriske produkter vi har gjort oss avhengige av. Og man kan ikke målbinde Fensfeltet. Hvor mye sjeldne jordartsmetaller kan Fensfeltet inneholde? Og hvilke nye eventyr kan funn av disse føre med seg?
Fensfeltet er prinsessen i eventyret, prinsessen som har sovet i mye mer enn 100 år og som ingen kan målbinde.
Tekst: Gea Norvegica Geopark, Porsgrunn