"I dag kom lerka tilbake" kvitrer den glade vinbonden på Lerkekåsa Vingård. Lerkekåsa vingård har navnet sitt etter den sanglade fuglen som hver vår vender tilbake fra vinterbasen sin i Sør-Eurpa og Nord-Afrika og gleder eiere og gjester med intens sang og trillende toner over tunet og vinmarkene.
Mellom 8 og 10 mars begynner vi å speide og spisse ørene. Hør - var ikke det lerka? spør vi optimistisk når vi åpner vinduet på morgenkvisten.
Sanglerka er kanskje vårt aller fineste vårtegn, den særegne sangen bringer bud om en ny, lys og varmere årstid. Og for oss som trosser naturlovene og dyrker druer langt lengre nord enn det som skal være mulig, er hver eneste soldag og varme nødvendig og etterlengtet. Så når lerka kommer, er det som om vi får tegn om en god og lang varm sommer. Er det altfor mye snø hender det den bare stikker innom en dag for å sjekke forholda, så kan den forsvinne noen dager, før den så vender tilbake og slår seg til for sommeren. Akkurat som det står i Per Sivles sang:
Sang
Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
"Å hei! å hi! å tiriliti!
Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og traller i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
- "Å hei! å hi! å tiriliti!"